Lederen for blindeforeningen krever: Kollektivtransport skal være forståelig for alle!

Lederen for blindeforeningen krever: Kollektivtransport skal være forståelig for alle!

Spørsmålene om tilgjengelighet i lokal kollektivtransport angår både berørte og ansvarlige. Den aktuelle saken i Neubrandenburg er blinde- og rullestolbrukernes perspektiv. Raimar Schwarz, leder av Neubrandenburg Blind Association og medlem av Mecklenburg Lake Districts råd for kollektivtransport, tok opp ulike former for funksjonsnedsettelser og utfordringene i lokal kollektivtransport i et foredrag. Han trakk særlig oppmerksomhet til det faktum at det ikke finnes noe som heter 100 % tilgjengelighet, og at behovene til blinde og rullestolbrukere noen ganger utelukker hverandre, som Schwarz bemerker. Det er en balansegang transportselskapet skal klare.

Schwarz tok blant annet opp det faktum at skinnebyttetjenester ofte bruker busser som er uegnet for rullestolbrukere. Stoppforespørselsknappene på enkelte busser er ofte ikke tilgjengelige for rullestolbrukere. Spesiell oppmerksomhet rettes også mot byens "stille busser", som ikke gir noen akustiske kunngjøringer. Han rapporterte om vanskeligheter med å identifisere busser på den sentrale busstasjonen, hvor flere ruter har avgang samtidig. Schwarz understreket: "Det er pinlig å bli ekskludert som en funksjonshemmet." I tillegg til problemene pekte han på andre byer som Chemnitz, Nürnberg og Berlin, som allerede tilbyr bedre kollektivtransportløsninger.

Tilgjengelighet i kollektivtransport: et nødvendig mål

Lokal kollektivtransport i Tyskland gjøres stadig mer tilgjengelig, en utvikling som er viktig ikke bare for de berørte, men også for samfunnet. Høyt deutschland-sperrfrei.de Det er nå ramper, ledesystemer og gulvmerking ved holdeplasser og togstasjoner. Disse tiltakene er avgjørende for personer i rullestol eller med synshemninger. Det er imidlertid fortsatt mange hindringer å overvinne her, for eksempel den ikke alltid omfattende fornyelsen av brostein eller problematisk tilgang til togstasjoner.

En inkluderingsstudie utført i Nürnberg viser at 63 % av de spurte opplever restriksjoner i lokal- og langtransport. Leder Peter Vogt i Funksjonshemmedes råd bekrefter at det fortsatt er holdeplasser som ikke er barrierefrie. Den føderale regjeringen har satt seg som mål å fullt ut implementere tilgjengelighet i lokal kollektivtransport innen 2026. For dette formål vil barrierefrie mobilitetsstasjoner bli ytterligere utvidet og midler vil bli gjort tilgjengelig for nødvendige renoveringer.

Utfordringer og utsikter

I følge persontransportloven (PBefG) skulle full tilgjengelighet i lokal kollektivtransport vært oppnådd innen 1. januar 2022. Den fristen har dessverre gått ut og virkeligheten er en annen. Uavhengige byer og distrikter er ansvarlige, da de blir konfrontert med høye kostnader og utilstrekkelige ressurser. Det er fortsatt mangel på økonomisk støtte, både fra de føderale og statlige myndighetene, for å kunne gjennomføre de nødvendige renoveringene.

Implementering er fortsatt en tøff oppgave. Mange oppussingsprogram ligger på vent, og kommunene har ofte ikke nok ansatte som kan ta seg av planleggingen av barrierefri lokaltransport. Sentrale transportknutepunkter med høye bruksmengder blir ofte prioritert. Utfordringen er fortsatt at mange eldre holdeplasser som krever ytterligere oppussing vil måtte settes inn på agendaen på et tidspunkt.

De ulike tilnærmingene og engasjementet til personer som Raimar Schwarz kan skape aha-effekter i komiteene. «Fordi funksjonshemming ikke er et kjennetegn, skjer det gjennom miljøet», er en klar melding fra Rådgivningsrådet for funksjonshemmede. Det er på tide at reguleringspolitikk og transportselskaper viser god hånd og samarbeider for å bedre tilgjengeligheten i lokaltransporten.