Dronealarm via MV: Økende trussel mot infrastrukturen vår!

Dronealarm via MV: Økende trussel mot infrastrukturen vår!

Bekymringen for sikkerheten til kritisk infrastruktur i Mecklenburg-Vorpommern vokser: flere og flere droneoverflyvninger blir registrert. I første halvdel av 2025 telte politiet 68 hendelser med ubemannede luftfartøyer (ULS), inkludert fire rapporterbare hendelser som fant sted over militære installasjoner og en havvindpark nær Rügen. Detaljer om disse militære fasilitetene forblir imidlertid uklare av konfidensialitetsgrunner. Sammenlignet med de seks og syv tilfellene av ulovlige overflyvninger over sikkerhetssensitive områder i 2023 og 2024, er det en bekymringsfull økning i droneaktivitet i regionen [nordkurier.de].

Farene som disse dronene utgjør, bør ikke undervurderes. Innenriksminister Christian Pegel understreker at disse ubemannede flyene kan ha potensielt katastrofale effekter. Droneflyvninger over flyplasser eller annen kritisk infrastruktur kan få dramatiske konsekvenser. I 2023 ble det for eksempel observert hendelser ved landingsstasjonen Nord Stream AG i Lubmin og fergeterminalen i Rostock Port, som fremhever de potensielle risikoene som disse teknologiene utgjør.

Strategier for å forsvare seg mot droner

Statens regjering har allerede tatt skritt for å motvirke denne trusselen. I september 2022 ble etableringen av et droneforsvarssenter kunngjort for å muliggjøre integrert dronedeteksjon og forsvar. De tekniske systemene for dronedeteksjon og forsvar var på plass i Mecklenburg-Vorpommern innen juli 2024, og statspolitiet har vært aktivt involvert i forsvar mot droner siden forsommeren 2024.

Det juridiske forbudet mot overflyvninger over politiet og Bundeswehr er imidlertid fortsatt en utfordring. I tillegg har over 130 dronepiloter innen statspolitiet fullført opplæringen for å bruke mulig bruk av droner til rekognoserings- og overvåkingsformål. Dette viser at teknologi ikke bare blir sett på som en trussel, men også som et nyttig verktøy. Christian Schumacher, leder av politiforbundet i MV, etterlyser også langsiktig finansiering og desentraliserte forsvarsteknikker for å kunne svare mer effektivt på de økende truslene.

Trusselbildet er uklart

Manuel Atug, en anerkjent sikkerhetsekspert for kritisk infrastruktur, understreker at Tyskland er dårlig forberedt på truslene fra droner. Spesielt slående er den gjentatte flygingen av ubemannede fly med navigasjonslys på, noe som tyder på at angriperne kanskje ikke opererer i det skjulte. Disse dronene er ofte profesjonelt utformet og kan forbli luftbårne i lengre perioder, noe som tyder på en organisert trussel, muligens til og med fra Russland. En hendelse på København lufthavn har bare økt disse bekymringene, siden opprinnelsen til de oppdagede dronene fortsatt er uklar. Den danske regjeringen beskriver derfor situasjonen som en «systematisk trussel».

I Tyskland er forsvaret mot droner spredt på ulike myndigheter, noe som gjør responsalternativene kompliserte. Tekniske forsvarsmetoder som «jamming» eller avskjæring med garn har hver sine ulemper og er ikke alltid effektive, som Atug forklarer. Mens forsvarsminister Boris Pistorius påpeker de begrensede alternativene, er Atug mer optimistisk på at det som er nødvendig blir gjort, men fremgangen går altfor sakte.

Når vi ser fremover, bør det bemerkes at både tekniske løsninger og juridiske reguleringer er nødvendige for å overkomme utfordringene som droner utgjør for kritisk infrastruktur. Diskurser om nye reguleringer som påvirker droneforsvar er avgjørende for å informere operatører av kritisk infrastruktur om trusselsituasjonen [spiegel.de]. zdf.de understreke. De kommende månedene vil være avgjørende for å iverksette nødvendige tiltak for å motvirke disse truslene.