Parchim bevarer DDR-historien: gatenavn med en begivenhetsrik fortid

Parchim bevarer DDR-historien: gatenavn med en begivenhetsrik fortid

I Parchim, en by med en begivenhetsrik historie, forbinder gatenavnene nåtiden med DDR-fortiden. Betydningen av disse navnene går langt utover det daglige; de gjenspeiler politiske tidsepoker og sosiale idealer. Igjen Northern Courier rapporter forteller mange av disse navnene om sosialistiske pionerer og antifascistiske martyrer.

**Otto-Nuschke-Straße** er spesielt slående. Hun er et av få navn som åpent refererer til DDRs politikk. Som styreleder for den østlige CDU var Otto Nuschke en sentral skikkelse i sin tid og symboliserte forsøket på å forplante enheten mellom kristne og sosialister. Dette gatenavnet er en relikvie fra en ideologisk strategi som hadde som mål å skape en bred sosial allianse under SED.

Gatenavn og deres historier

Et annet viktig gatenavn er **August-Bebel-Straße**, som er oppkalt etter medgründeren av SPD. I DDR ble Bebel glorifisert som en revolusjonær forløper for sosialismen. De tilstøtende boligområdene, som ble opprettet i sosialismens tid, gir dette navnet en spesiell historisk betydning.

**Fritz-Reuter-Straße** minnes en nedertysk forfatter som ble feiret som «folkets poet» i DDR. Arbeidene hans ble sett på som passe den sosialistiske ideologien. Det er også **Werner-Cords-Weg**, som minnes en antifascistisk motstandsmann og inntar en plass i regionens minnefortelling.

Selv om mange av disse gatenavnene er dypt forankret i hverdagen i Parchim, forblir deres ideologiske opprinnelse ofte uklar. Etter gjenforeningen ble mange byer omdøpt, men Parchim var preget av en viss grad av tilbakeholdenhet. Mens noen andre steder høylytt uttrykte sin misnøye med SED-fortiden og omdøpte mange gater, ble navnene i Parchim ganske enkelt avideologisert. Den historiske betydningen har stort sett forsvunnet inn i hverdagen.

En titt på Øst-Tyskland

Kommunistiske gatenavn er fortsatt et problem i hele Øst-Tyskland. De Hubertus-gutt viser at mange gater fortsatt er oppkalt etter SED-ikoner, inkludert den fremtredende Ernst-Thälmann-Straße, som til og med har 613 gateskilt. Disse navnene har holdt ut gjennom den fredelige revolusjonen i 1989 og gjenforeningen som fulgte. Bruken av gatenavn reflekterer forholdet til SED-diktaturet og gir et innblikk i vanskeligheten med å komme overens med sin egen historie.

Til sammenligning er det bare noen få gater i Parchim som minner om motstanden mot SED. Det folkelige opprøret i 1953 hedres kun av 16 gater, noe som illustrerer hvor sjelden minnene til dissidenter finner sin plass i det offentlige rom. Denne utviklingen kan også sees i de større byene i Øst-Tyskland, hvor misnøye med kommunistiske gatenavn i mange tilfeller førte til langvarige stridigheter, som i Berlin, hvor torget for folkeopprøret ble omdøpt etter vanskelige forhandlinger.

I Parchim forblir historiske minner levende gjennom gatenavnene. De er en del av bylivet og et tegn på at endringen i idealer og minner ofte er en gradvis prosess.