Sjokkerende utstillinger i Rostock: misbruk av DDR-barn avslørt!

Sjokkerende utstillinger i Rostock: misbruk av DDR-barn avslørt!

Rostock Documentation and Memorial Center trekker for tiden oppmerksomheten til smertefulle kapitler fra fortiden. To vandreutstillinger med tittelen «Reason for admission: loitering» og «Blackbox home education» tar for seg den alvorlige mishandlingen av barn i DDR. Høyt NDR Totalt tilbrakte over 135 000 barn og unge livet i såkalte «spesielle barnehjem» og lukkede fasiliteter som venerologiske avdelinger. Disse institusjonene var ikke bare ment å gi ungdom en sosialistisk utdanning, men de ble også ofte ledsaget av ekstrem vold.

Spesielt urovekkende er historien om Jana Mendes Bogas, et samtidsvitne som beskriver sine opplevelser i barnehjemmet og på venerologiske avdelinger. Moren hennes ble fengslet av politiske årsaker, noe som gjorde kontakt mellom de to umulig. Fra 1982 til 1987 bodde Mendes Bogas på flere institusjoner, blant annet på ungdomssenteret i Torgau, hvor hun og jevnaldrende ble utsatt for fysisk, psykisk og seksuell vold. Atmosfæren av overvåking og mangel på privatliv under medisinske undersøkelser på venerologisk avdeling i Leipzig-Thronberg viser umenneskeligheten som ofte var en del av hverdagen.

De venerologiske avdelingenes rolle

Venereologiske avdelinger i DDR ble opprettet spesielt for å behandle jenter og kvinner i alderen 12 år og over som ble mistenkt for å ha seksuelt overførbare sykdommer. Et strengt regime og praksisen med tvangsinnleggelser har preget disse institusjonene siden 1960-tallet. Mens det i Forbundsrepublikken Tyskland kun ble opprettet lukkede avdelinger for personer med påviste sykdommer, var i DDR bare mistanke nok for innleggelse. Dette tvangstiltaket ble ikke bare koordinert av Helsedepartementet, men også overvåket av departementet for statssikkerhet (MfS). bpb avklart.

På de lukkede avdelingene var hverdagen svært vanskelig: liggetiden var vanligvis fire til seks uker, men i ekstreme tilfeller kunne den vare opptil tolv uker. Mange av de internerte fikk ikke passende medisinsk behandling – i ett tilfelle fikk rundt 70 prosent av de 235 kvinnene som ble tvangsinnlagt i Halle ingen terapi, selv om en betydelig andel ble bevist å være smittet.

Behandling og support

Til tross for alvorlighetsgraden av lovbruddene er behandlingen av disse overgrepene i hjemmene langt fra fullført. Mange berørte synes det er vanskelig å snakke om opplevelsene sine etter hvert som de blir eldre, noe som gjør det vanskeligere å komme overens med dem. Den nåværende utstillingen i Rostock har som mål å gjøre nettopp disse temaene offentlige og skape et rom for erindring og dialog. Utstillingene kan sees i Rostock frem til 11. august og deretter i Rostock rådhus til 22. august. Interesserte og berørte kan også kontakte rådgivningssentre i Mecklenburg-Vorpommern eller statens representant for å komme overens med SED-diktaturet.

Et annet minnetegn er muligheten for de som er tvangsutvist til å søke om erstatning ved den indre tyske grensen fra juli. Det gjenstår å håpe at de rådende tabuer vil bli brutt på et tidspunkt og skjebnen til de berørte vil bli anerkjent i alle deres implikasjoner - veien til helbredelse er lang, men hver prosess for å komme overens med det er et viktig skritt i riktig retning.