Taiwan og Braunschweig: Revolusjon i kvantedatamaskinforskning!

Taiwan og Braunschweig: Revolusjon i kvantedatamaskinforskning!

Det skjer mye i teknologi- og forskningsverdenen i dag, spesielt når det kommer til den banebrytende utviklingen av kvantedatamaskiner. Det tekniske universitetet i Braunschweig og det nasjonale Yang Ming Chiao Tung-universitetet (NYCU) i Taiwan har gått sammen for å lansere et spennende prosjekt kalt "CryoDot". I løpet av de neste tre årene ønsker de to institusjonene å forske på germanium kvanteprikker, som vil gjøre det mulig å drive kvantedatamaskiner under forbedrede temperaturforhold. Hvordan TU Braunschweig rapporterer, blir prosjektet finansiert med rundt 750 000 euro fra Taiwan og Tyskland.

Men hva gjør egentlig germanium så spesielt? Germanium (Ge), et kjemisk grunnstoff med atomnummer 32, er preget av sitt hardt sprø og gråhvite utseende. Den tilhører karbongruppen og har noen egenskaper som gjør den til en verdifull halvleder. Den brukes ikke bare i transistorer og elektroniske komponenter, men brukes også i områder som optisk dataoverføring og solceller. Germanium er imidlertid ikke uten kontroverser, fordi det til en viss grad kan ha skadelige egenskaper, noe som krever forsiktig håndtering, som f.eks. Wikipedia bestemmer.

Forskning på qubits

Hjertet i "CryoDot"-prosjektet er å forbedre qubit-operasjoner i kvantedatamaskiner. Her har teamet fra Braunschweig med forskningsleder professor Vadim Issakov fokus på utvikling av sentrale kontrollelementer i silisium. De taiwanske forskerne på sin side har som oppgave å utvikle germanium kvanteprikker, som skal fungere med liten feil ved temperaturer på 4 Kelvin og til og med beregne raskere enn sine silisiummotstykker. Dette kan bety et paradigmeskifte innen kvantedatateknologi.

Kombinasjonen av germanium kvanteprikker med granulert aluminium, et nytt superledermateriale, lover et ekstra løft i innovasjon. Som i en artikkel av SciSimple fremhevet, viser disse aluminiumsresonatorene imponerende egenskaper som inkluderer høy kinetisk induktans og motstand mot magnetiske felt. Disse egenskapene kan være til nytte for qubits ved å gjøre det enklere å administrere interaksjonene mellom superledere og halvledere.

Et annet pluss er at forskning på granulert aluminium gjør det mulig å overvåke den elektriske motstanden til materialene i sanntid, noe som er en stor hindring i utviklingen av kvantedatamaskiner. Kombinasjonen av robuste germanium-kvanteprikker og innovativt aluminium kan bane vei for fremtidige fremskritt på ulike felt, fra kryptografiske applikasjoner til utvikling av legemidler.

Dette gjør det klart at «CryoDot»-prosjektet ikke bare representerer et viktig samarbeid mellom forskerteam fra begge land, men også ser ut til å representere et viktig skritt i den evolusjonære utviklingen av kvantedatamaskiner. Det gjenstår å se i løpet av de neste årene hvilke fremskritt teamet kan gjøre og hvordan denne utviklingen vil påvirke teknologilandskapet.