EU-kommissær Roswall besøker Niedersachsen: Myr- og fuglevern i fokus!

EU-kommissær Roswall besøker Niedersachsen: Myr- og fuglevern i fokus!

17. november 2025 besøkte EUs kommissær for miljø, vannresiliens og sirkulær økonomi, Jessika Roswall, regionene Niedersachsen og Bremen. Fokus for besøket deres var å beskytte engfugler og myrer. I litt regnvær fikk hun vite om «GreenMoor II»-prosjektet i Bremen Blockland og den «våte trekanten». Roswall ble ledsaget av Jan Ceyssens, nestleder for kabinettet, samt MEP-ene Lena Düpont, David McAllister og Stefan Köhler.
Under besøket forklarte Lena Hauschildt fra Niedersachsen/Bremen Grassland Center hvordan utslipp måles ved ulike vannstander. Bygdefolkets president Dr. Holger Hennies uttrykte optimisme om samtalene som ble arrangert sammen med Bremen Landbrukslag. Ulike temaer ble tatt opp i løpet av dagen, blant annet den fornyede satsingen på vannstandsregulering og restaurering av torvmarker, som spiller en nøkkelrolle for å redusere klimagasser gjennom permanent grasmark.

Samarbeid for naturvern

«Samarbeid i stedet for regulering» var mottoet for dagen. Hennies understreket at et positivt samarbeid mellom landbruk, naturvern og politikk er essensielt. Vanskelighetene forårsaket av gjødselreguleringer i «røde områder» ble også diskutert, som fører til underforsyning av planter. Han var kritisk til kollektive straffer uten prinsippet om at forurenser betaler. Denne dagen ble det holdt hovedtaler om råd om vannvernområde og næringsstoffsituasjonen i Niedersachsen og Tyskland, som skal gi utgangspunkt for å forbedre situasjonen.

Behovet for å beskytte torvmarker er også tydelig skissert i Federal Climate Protection Act. Disse jordsmonnene, som utgjør rundt 8 % av jordbruksarealet i Tyskland, er viktige karbonvasker og spiller en avgjørende rolle i vannets kretsløp. Omtrent 53 millioner tonn CO2-utslipp genereres årlig, som følge av nedbryting av drenert torvmark. Den føderale regjeringen har derfor igangsatt National Moor Protection Strategy, som har som mål å redusere klimagassutslippene med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig innen 2030. Fokuset er på gjenfuktingstiltak for å bedre utslippsbalansen og fremme intakte myrer som nærmest naturressurser.

Innovative løsninger

En fremtidsrettet tilnærming er paludikultur, der våte myrområder brukes bærekraftig. Disse inkluderer for eksempel dyrking av starr og torvmose samt hold av vannbøfler. Det føderale departementet for mat og landbruk (BMEL) finansierer slike mulige bruksområder med et beløp på rundt 80 millioner euro frem til 2032. Overgangen til nye dyrkingsmetoder blir en utfordring for bøndene, ettersom nye maskiner og salgskanaler ofte er nødvendige.

Som en del av klimavernprogrammet for 2030 fikk også agrofotovoltaikk, som representerer en kombinasjon av solcelleanlegg og landbruksbruk, støtte. Denne innovative tilnærmingen bør også fremmes på gjenfuktet myrland i fremtiden. En nåværende studie ved University of Greifswald vil forske på effekten av solcelleanlegg på myr og dermed bidra til videreutvikling av bærekraftig praksis i landbrukssektoren.

Avslutningsvis kan det sies at dagen ikke bare ga viktige impulser til myrvernet, men også synliggjorde behovet for samarbeid mellom ulike aktører innenfor områdene landbruk og naturvern. Følgelig kreves det fremtidsrettede konsepter som både støtter klimavern og gir bøndene utsikter.

Ytterligere informasjon om dagens utvikling innen torvmarksvernet finnes på Countryfolk, BMELH og Agriculture.de.