Hannover i diskrimineringsstriden: frisørrabatt for skjerfbrukere!

Hannover i diskrimineringsstriden: frisørrabatt for skjerfbrukere!

I Hannover skaper en frisør oppsikt med sin spesielle rabattkampanje for kvinner med hodesjal. Salongen tilbyr hele 40 prosent rabatt på alle tjenester på onsdager, men kun for kvinner som går med hodeskjerf. Denne reklamekampanjen har nå overtalt en 82 år gammel kvinne uten hodeskjerf til å kontakte antidiskrimineringsbyrået fordi hun følte seg diskriminert. Hennes klage har utløst en juridisk debatt om diskriminering på grunn av religion, som vurderes under den generelle likebehandlingsloven (AGG). I følge Welt mottar også den juridiske byrået antidiskriminering. som vurderer handlingen som mulig skjevbehandling.

Eieren av salongen, Celal Kilic, er en muslimsk kurder som ønsker å bruke denne kampanjen til å trekke oppmerksomhet til en ny etasje i salongen hans. Denne etasjen er eksklusivt for kvinner, slik at muslimske kvinner kan føle seg vel i et trygt sted. Kilic forklarer at det er mangel på muligheter for kvinner med skjerf i regionen og håper å bruke dette tiltaket til å bringe folk sammen og skape en åpen atmosfære uten at noen føler seg vanskeligstilt.

Juridisk vurdering og sosial kontekst

Det juridiske rammeverket for slike rabatter er sammensatt. Professor Gregor Thüsing fra universitetet i Bonn beskriver rabatten som «indirekte ulik behandling» i henhold til AGG. Han understreker at selv om attributtet «hodetørkle» ikke er eksplisitt nevnt i loven, er det likevel nært knyttet til visse religiøse overbevisninger. Grunnlovsadvokat Volker Boehme-Neßler ser på rabatten som klar forskjellsbehandling uten noen objektiv begrunnelse. Han understreker at et beskyttet miljø også bør være mulig for kvinner uten hodeskjerf, noe som gir ytterligere næring til diskusjonen om likebehandling LTO.

I tillegg diskuteres det i hvilken grad rabatter for enkelte grupper, som seniorer eller barn, er rettslig begrunnet for å fremme deres sosiale deltakelse. På den annen side vil rabatten kun for kvinner med hodeskjerf kunne anses som diskriminerende, selv om den indikerer beskyttelsesbehov. Det diskuteres om og hvordan rabatten er med på å kompensere for diskriminering i yrkeslivet, et tema som allerede har vært behandlet i ulike akademiske arbeider, som i analysen til Elisabeth Holzleithner, som omhandler konfliktene rundt hodeskjerfet De Gruyter.

Samlet gjenstår det å se hvordan rettstvistene vil utvikle seg og om frisøren kan opprettholde sin rabattkampanje eller om det vil være nødvendig med endringer for å sikre likebehandling av alle kunder.