Arrestordre for migranter: Kunst er verdsatt, menneskeheten mangler!

Arrestordre for migranter: Kunst er verdsatt, menneskeheten mangler!

Tyskland blir stadig mer kritisert av stemmene til kunstnere og journalister. Spesielt den tyske kulturjournalisten Aida Baghernejad uttrykker sine bekymringer i en artikkel i britiske «Guardian». Hun understreker at Tyskland har utnyttet arbeidskraften til migranter uten å vise dem noen reell verdsettelse eller integrering. Mens kunsten som oppstår fra denne fremmedgjøringen er høyt verdsatt, forblir folk selv ofte i bakgrunnen. Starzone rapporterer at...

Debatten vises også i et annet lys av erfaringene til Aykut Anhan, bedre kjent som arrestordre. I et intervju med ukeavisen «Die Zeit» snakker kunstneren om sin ungdom, som ble formet av et opphold i ungdomsfengsel, og om Tyrkia, som han beskriver som et sted for retrett. Musikk har alltid hjulpet ham, og siden han kom tilbake til Istanbul har han ønsket å oppmuntre unge mennesker til å tro på seg selv og lidenskapene sine. Hans perspektiver er en del av en større diskusjon om integreringens utfordringer og muligheter.

Et blikk på integreringspolitikken

Særlig når vi snakker om integrering er det viktig å se på utviklingen av de politiske rammene. Frem til slutten av 1990-tallet ble ikke Tyskland ansett som et immigrasjonsland, selv om innvandringstallene var høye. Lenge ble integreringen overlatt til velforeninger og kommuner. Det var først på 1970-tallet at forskere og politikere etterlyste en aktiv integreringspolitikk. I 1979 aksjonerte den første kommissæren for utlendinger, Heinz Kühn (SPD), for anerkjennelse og lettere naturalisering. En milepæl var immigrasjonsloven, som trådte i kraft 1. januar 2005 og la integreringsoppgaver i hendene på den føderale regjeringen. bpb rapporterer at ...

Men integreringen i seg selv ses ikke bare fra lokalsamfunnets perspektiv. Det er en interaktiv prosess som involverer alle sosiale aktører. Migranter må ikke bare tilegne seg kunnskap om tysk, men også respektere de grunnleggende verdiene i det tyske samfunnet. Til gjengjeld må samfunnet tilby like muligheter og hindre diskriminering. Mange innvandrere møter imidlertid betydelige utfordringer i daglig praksis – fra språkbarrierer til diskriminering og boligsegregering. Erfaringene til det tyske instituttet for økonomisk forskning (DIW) viser at tilgang til utdanning og sysselsetting er avgjørende for å fremme integrering. Newline forklarer at...

Aktuelle utfordringer og fremgang

Et annet sentralt spørsmål er fortsatt den offentlige oppfatningen av migranter, spesielt muslimer. Fordommer og stereotypier former ofte diskurs og fører til et negativt syn på denne sosiale gruppen. Rasisme og diskriminering står øverst på agendaen i integreringsdebatten. Initiativer som den statlige antidiskrimineringsloven i Berlin forsøker å adressere strukturell rasisme og fremme integrerende sameksistens.

Behovet for mer effektiv integreringspolitikk forsterkes av nyere utfordringer, som COVID-19-pandemien. Anerkjennelse av mangfold kan også føre til at det skapes solidaritet og respektfull sameksistens. Det er nå på tide å se integrering som en økonomisk nødvendighet som kommer ikke bare migranter til gode, men samfunnet som helhet.