Premiere i Emma Theatre: «The Bridge of the Golden Horn» inspirerer!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Premiere på «Broen fra Det gylne horn» på Osnabrück-teatret 29. august 2025 – en fengslende produksjon om identitet og eksil.

Premiere von "Die Brücke vom Goldenen Horn" am Osnabrücker Theater am 29. August 2025 – eine fesselnde Inszenierung über Identität und Exil.
Premiere på «Broen fra Det gylne horn» på Osnabrück-teatret 29. august 2025 – en fengslende produksjon om identitet og eksil.

Premiere i Emma Theatre: «The Bridge of the Golden Horn» inspirerer!

Den 29. august 2025 feiret Osnabrück-teatret premieren på sitt nye skuespill «Broen til Det gylne horn», en inspirert produksjon av romanen med samme navn av Emine Sevgi Özdamar, utgitt i 1998. Denne gripende historien skisserer livshistorien til en ung kvinne fra Istanbul som emigrerte til Tyskland for å leve som et verk i Teleken for å leve av hennes drøm. Historien utspiller seg på bakgrunn av politisk uro i Tyrkia, der hovedpersonen er dypt involvert i studentbevegelsen og opplever terroren til den tyrkiske staten på egenhånd. Etter hjemkomsten til Tyskland blir returen til det tyske språket et sentralt tema for hennes identitet ettersom hun har mistet morsmålet. Denne mangefasetterte fortellingen om frykt for tap, håp og selvstyrking er levende skildret av nachtkritik.de.

Tilpasningen av romanen for scenen ble skrevet av Tanju Girişken og Sophie Hein og varer rundt 1 time og 45 minutter. Denne produksjonen bruker et interaktivt format som inkluderer spørsmål og svar og diskusjoner om temaene flerspråklighet og eksil. Gjestemusiker Elif Batman bringer flere perspektiver ved å levende illustrere opplevelsene til et tospråklig publikum. Skuespillerteamet, bestående av Lua Mariell Barros Heckmanns, William Hauf og Sascha Maria Icks, presenterer historien først og fremst i sceniske høydepunkter og typeskisser, selv om dialog stort sett mangler.

En titt på kunstneren Emine Sevgi Özdamar

Emine Sevgi Özdamar, født i Malatyla i 1946, har bodd i Tyskland siden 1971 og har etablert seg som en av de fremragende stemmene innen migrantlitteratur. Hun er den første ikke-tyskspråklige forfatteren som mottok Ingeborg Bachmann-prisen i 1991. Skriftene hennes tar ikke bare opp utfordringene ved migrasjon, men også konfrontasjonen med en flerkulturell virkelighet. Özdamar kom til Tyskland som arbeider og inkorporerer selvbiografiske elementer i verkene hennes, spesielt barndommen og ungdommen i Tyrkia, så vel som familiens innflytelse på hennes liv og arbeid. Tekstene hennes er preget av et helt eget, kreativt språk, som ofte kombinerer grammatiske og syntaktiske regelbrudd samt tyrkiske påvirkninger. Hun streber etter å bygge en bro mellom sin opprinnelse og tysk kultur, som journals.openedition.org beskriver.

Gjennom tapet av morsmålet og gjenvinningen av identiteten hennes i den tysktalende verden, tar hun opp en rekke sosiale spørsmål, inkludert kvinners stilling i det tyrkiske samfunnet. Arbeidene hennes stimulerer til ettertanke og refleksjon rundt kulturelle identiteter og utfordringene knyttet til migrasjon, noe som er viktig i den aktuelle debatten om migrasjon og integrering.

Kulturell refleksjon og sosial utvikling

Migrasjon har blitt et allestedsnærværende tema i Tyskland, spesielt siden andre halvdel av 1900-tallet. De sosiale rammene har endret seg betydelig, uansett [academia.edu](https://www.academia.edu/143083577/Interkulturalit%C3%A4t_und_Differenzerlebnis_in_der_Migrations literatur_Er%C3%B6rterung_am_Beispiel_der_deutsch_t%C3%BCrkischen_Autoren_Emine_Sevgi_%C3%96zdamar_und_Feridun_) viser. Negative holdninger til migrasjon er ofte basert på frykt for tap av identitet. Mens det tidligere var dominerende å klamre seg til en homogen kulturell identitet, er integrering av migranter nå viktigere enn noen gang. Statistikk viser at rundt 20 % av den tyske befolkningen allerede har migrasjonsbakgrunn. For å fremme fredelig sameksistens er det viktig å akseptere migrasjon som en naturlig prosess og å aktivt forme inkludering og integrering.

Produksjonen av «Broen fra Det gylne horn» fungerer ikke bare som et kunstnerisk uttrykk, men også som en plattform for å undersøke temaene identitet, flerspråklighet og livet i eksil. Özdamars arbeid viser tydelig viktigheten av å bygge broer mellom kulturer – et budskap som er mer relevant enn noen gang.