Afrikakorps i Mali: Under ild – kaos og tilbakeslag for Russland!

Afrikakorps i Mali: Under ild – kaos og tilbakeslag for Russland!

Etter at Wagner-gruppen trakk seg i juni, har en ny spiller dukket opp i Mali, Vest-Afrika: Das Afrikakorps, som rapporterer direkte til det russiske forsvarsdepartementet, vil i fremtiden støtte den maliske juntaen og sørge for stabilitet. Men starten var alt annet enn jevn. Siden deres ankomst har Afrikakorpset blitt utsatt for mer enn tjue angrep, noe som har forverret sikkerhetssituasjonen ytterligere.

I følge diplomatiske rapporter døde minst 70 krigere fra Afrikakorpset i disse sammenstøtene. Et alvorlig tilbakeslag var en relieff 1. august, der ikke bare syv soldater ble drept, men også betydelige militære forsyninger i form av åtte kjøretøy og 21 automatgevær gikk tapt. Disse tilbakeslagene gjør at maliske soldater føler seg mindre trygge, og dramatiserer situasjonen på bakken ytterligere.

Utfordringene på stedet

Den indre stemningen er spent. Ifølge rapporter klager de maliske sikkerhetsstyrkene over passiviteten og mangelen på aggresjonspotensiale til de nye jagerflyene. Disiplinproblemer, inkludert bygningslovbrudd og overdreven alkoholforbruk, er også økende. Selv Russlands nærmeste kretser, som Algerie, uttrykker bekymring for effektiviteten til de nye troppene på grensen. I mellomtiden utnytter jihadistgrupper nådeløst disse svakhetene og akkumulerer strategisk suksess.

Wagner-gruppen, som har vært aktiv i landet i over tre år, har offisielt erklært sitt oppdrag avsluttet. Men under septeret til det nyopprettede Afrikakorpset er Russland fortsatt en militær tilstedeværelse. En sikkerhetsanalytiker rapporterte at det pågår forhandlinger mellom det russiske forsvarsdepartementet og de maliske myndighetene om integreringen av Africa Corps-krigerne og Wagner-leiesoldatene. Denne omstruktureringen kan flytte Russlands fokus fra kampoperasjoner til trening, melder AP Nyheter.

Wagner-gruppens mørke historie

Wagner-gruppen etterlot seg ikke en plettfri historie i Mali. Siden invasjonen i 2021 har den paramilitære enheten fått skylden for alvorlige menneskerettighetsbrudd. Troverdige rapporter fra personrettighetsorganisasjoner som f.eks taz vise at hundrevis av sivile ble arrestert, torturert og ført til hemmelige fengsler. Denne praksisen er avledet fra torturmetodene som tidligere ble brukt i Ukraina.

Befolkningen i konfliktrammede regioner befinner seg fanget mellom jihadistgrupper, som al-Qaida, og militære antiterroroperasjoner. Til tross for ulike militære aksjoner har ikke sikkerhetssituasjonen i Mali forbedret seg fundamentalt. Militærleder Assimi Goita, som styrtet den sivile regjeringen i 2020, har strammet kontrollen over landet samtidig som han har presset på med undertrykkelsen av opposisjonen og uavhengig rapportering.

Fremtiden er fortsatt usikker: Afrikakorpset har den vanskelige oppgaven å ikke bare støtte den maliske junten, men også gjenvinne tilliten til befolkningen. Mislykkede retreater og vedvarende angrep gjør det klart at det fortsatt er en lang vei å gå i Mali. De kommende månedene vil vise om Russlands nye strategi kan fungere eller om volden vil fortsette å øke.