Madagaskar i flammer: vårbranner truer natur og mennesker!

Madagaskar i flammer: vårbranner truer natur og mennesker!

Situasjonen på Madagaskar er spent: Hvert år sliter øya med ødeleggende skogbranner, som oppstår spesielt etter nedbør. I år startet brannene for tidlig og det brennende landskapet sprer seg i en alarmerende hastighet. Eksperter som Max Fontaine, ministeren for miljø og bærekraftig utvikling, melder om en bekymringsfull trend: Brannsesongen starter ikke bare tidligere, men varer også lenger enn tidligere år. Dette er en alarmerende trend som alvorlig truer lokalbefolkningen og Madagaskars unike biologiske mangfold, som Linfo.re rapporterer.

Det har vært flere hot spots i Menabe- og Ankazobe-regionene de siste dagene. Innbyggere i de berørte områdene kjemper mot flammene hver dag, men fremdriften er ofte utilstrekkelig. Situasjonen er spesielt tragisk i nasjonalparker som Ranomafana, hvor over 25 hektar med sekundærskog har gått ugjenkallelig tapt.

Konsekvensene for natur og mennesker

Effektene av disse brannene er ødeleggende. I 2022 ble mer enn 6,2 millioner hektar land ødelagt av brann, hovedsakelig bestående av tørt gress og busker. Bare to prosent av skadene rammet skog, som ofte til og med er vernet. Utover disse bekymringsfulle tallene har skogbruket i Madagaskar opplevd en rask nedgang de siste årene, og det anslås at nesten 100 000 hektar skog forsvinner hvert år. Hvis denne trenden fortsetter, vil ingen av de opprinnelige åtte millioner hektarene kunne stå igjen om ti år, advarer Fontaine i en annen rapport fra Linfo.re.

Unge mennesker på Madagaskar er spesielt bekymret for fremtiden. De ser på de pågående brannene ikke bare som en trussel mot miljøet, men også for deres levebrød. Årsakene er forskjellige: Økende levekostnader, utilstrekkelige landbruksteknikker og ulovlig avskoging er blant nøkkelfaktorene. I tillegg bidrar de ødeleggende brannene til klimakrisen og drastiske endringer i levekårene, som WWF fremhever.

Tiltak for å bekjempe brannene

Myndighetene står overfor en kompleks utfordring. Brannslokkingstiltak er ofte ikke tilstrekkelig. Selv om forberedelsene startet i februar, har denne innsatsen ikke svart til forventningene. Det er for tiden bare 300 skogbruksteknikere på Madagaskar for å overvåke et område på rundt 8 millioner hektar. Max Fontaine har satt seg et mål: én tekniker per 2000 hektar for å bedre beskytte skogene. Denne opplæringen av fagfolk er avgjørende for å bevare Madagaskars verdifulle ressurser og øke bevisstheten blant befolkningen.

I tillegg blir det malagasiske sivilsamfunnet bedt om å ta mer ansvar. Dette kan gjøres gjennom etablering av brannsikre korridorer, skogplanting og bærekraftig matplanlegging. Jeune Chambre Internationale Ambilobe er også forpliktet til å utdanne folk om de negative effektene av tradisjonelle ildrisdyrkingsmetoder og adressere behovet for forebyggende tiltak.

Et globalt ansvar

De ødeleggende brannene på Madagaskar er ikke bare en lokal katastrofe, de gjenspeiler også et globalt problem. Økningen i temperaturer og de endrede klimatiske forholdene er delvis et resultat av utslipp fra industrialiserte land. En global oppfordring til handling er nødvendig: land med historisk høye utslipp blir bedt om å gi støtte for å hjelpe berørte regioner og bekjempe konsekvensene av klimaendringer, som det står i en artikkel om Temoignages.re.

Det er klart at Madagaskar har et ansvar for å beskytte sine unike naturressurser, men det internasjonale samfunnet må også gjøre sitt for å styre kursen mot en mer bærekraftig og miljøvennlig fremtid.