Biler, trafikkork og transportovergangen: Vechta og Lohne i fokus!

Biler, trafikkork og transportovergangen: Vechta og Lohne i fokus!

Gatene i Lohne og Vechta er overfylte av kjøretøy fra et bredt utvalg av merker - fra Ferrari til AMG Mercedes til veteranbiler. Men mens mange kjøretøy gjør sitt store opptreden på Grand Street i Vechta, er mobiliteten til mange sjåfører i fare. "Mange biler, ikke mye mobilitet," som en av de siste artiklene sa det om-online.de beskriver treffende. Forfatter Alfons Batke, en 68 år gammel frilanspensjonist og mangeårig journalist, belyser dagens trafikksituasjon, som utsettes for ytterligere belastning av en større byggeplass ved Lohne jernbanestasjon.

Byggeplassen forårsaker ikke bare trafikkork, men også sinne blant pendlere som venter på den usikre ankomsten av Nordwestbahn-togene. Man kan nesten si at gatene er et symbol på dagens transportpolitikk: «Det er noe på gang!», kan man si i en avslappet tone når man tenker på manglende planlegging tidligere.

Flukten til DDR-borgerne og deres biler

Fortiden til Tysklands divisjon har også interessante vendinger, for eksempel den historiske "Operation Ignition Coil", som fokuserte på bilene til DDR-flyktninger. Den 30. september 1989 kunngjorde Hans-Dietrich Genscher på balkongen til Praha-ambassaden at DDR-borgere ville få forlate landet, og dette var startsignalet for en masseeksodus. Mange flyktninger forlot ikke bare hjemmene sine, men også kjøretøyene sine - inkludert mange Wartburgs, som nå sto parkert på enger og jorder mens folk dro vestover. Stasi, aktive i denne operasjonen, konfiskerte mange av disse bilene.

Rolf Mahlke, en av flyktningene som nådde Vesten via Praha-ambassaden i hans røde Wartburg, undersøkte repatrieringen av disse kjøretøyene og publiserte et essay om det i det klassiske bilmagasinet "79oktan". Han beskriver hvordan Stasi administrerte eiendelene til republikanske flyktninger, inkludert bilene deres, gjennom en ministeriell ordre. Mer enn 4000 DDR-borgere feiret flukten i den fullsatte ambassaden i Praha, mens bilene deres ble stående uten eierne.

Fra Freienbrink hjem igjen

Disse kjøretøyene ble returnert til Freienbrink nær Berlin, hvor Stasi drev et lager. Her ble det midlertidig oppbevart inntil 2.500 østre biler, og hjemmelen for tilbakeleveringene var straffeloven § 56 som tillot inndragning ved forbrytelser. Fra mars 1990 ble de tidligere eierne kontaktet for å hente kjøretøyene sine. Noen benyttet anledningen, men andre valgte å la være – minnene om deres egen flukt var ofte for vonde.

Hjemsendelsen var imidlertid ikke uten problemer, da departementet for statssikkerhet (MfS) i 1989 rapporterte om vanskeligheter med lagringskapasitet, og i sommermånedene vokste antallet kjøretøyer som ble samlet inn i Tsjekkoslovakia og Ungarn. Inndragning av etterlatte biler ved grenseoverganger ble også en kostbar affære for statskassen.

Slike historiske gjennomganger viser hvordan mobilitet har endret seg gjennom årene og gir et interessant innblikk i dagens diskusjoner om transportinfrastrukturen vår: «Hvor mange biler er for mange?» kan man spørre, støttet av tidligere erfaringer og konfliktene som oppsto mellom land om retur av biler.

Når det gjelder trafikksituasjonen i Lohne, må vi spørre oss klart i dag: Har vi virkelig nok kontroll over historiens hjul til å hindre at veiene igjen blir en trafikkulykke? En god hånd med trafikkplanlegging kan være et skritt i riktig retning.