Ulven i Nedre Sachsen: En tvist mellom bønder og politikk!

Ulven i Nedre Sachsen: En tvist mellom bønder og politikk!

Vechta, Deutschland - Ulven har vært et eksplosivt tema siden den innvandring i det nordvestlige Tyskland som varmer sinnene. Hvem hadde trodd at tilbakekomsten av et dyr som hadde blitt ansett som utdødd i over hundre år, ville utløse så mange kontroverser? På slutten av 2014 dukket ulven opp i regionen, som ble dokumentert på en økologisk gård i GroßenKnenten. Siden den gang har det fortsatt turbulent: Mange observasjoner og brukssprekker skjedde i distriktene Oldenburg, Vechta og Cloppenburg. Mellom desember 2014 og februar 2015 alene ble nesten 60 husdyr revet i Vechta-distriktet, inkludert rapporter om en "Goldensteds Problem-Wolf" høsten 2015.

Situasjonen forble anspent de påfølgende årene. I 2017 ble de første ulveangrepene i Friesland og Wesermarsch rapportert, og en ulv dukket opp i Ammerland, mens en annen ble skutt ulovlig i oktober 2017. Selv en utstoppet ulv ble gjort oppmerksom på i 2018 for veiledere. Men ulvene var ikke ledige; Fra 2019 til 2025 ble en økning i sprekkene dokumentert i flere fylker, som satte bøndene under stort press. Dyrrettighetsaktivistene og landbruket ble funnet i en uendelig konflikt, som også ble drevet av det økende antall besøkende på ulveanvisningene.

Presset på politikken vokser

På bakgrunn av de stadig økende Wolf Crack -tallene og de fortsatte protestene fra bøndene, er assosiasjoner som den tyske bondens forening (DBV) og den tyske jaktforeningen (DJV) nå en U -tur i den føderale regjeringens ulvepolitikk. I anledning "Dagen til ulven" 30. april 2025 appellerte de til regjeringen om å implementere effektiv ulvforvaltning og bruke det eksisterende omfanget for å regulere ulvebestanden. Bernhard Krüsken fra DBV kritiserer den høye ulvebeholdningen i Tyskland, som utgjør rundt 3000 dyr, og rapporterer om 6000 revet gårder årlig.

Krusken ser ulvens bevaringstilstand og krever en offisiell uttalelse som skal resultere i en endring i beskyttelsesstatus i FFH -retningslinjen. Helmut Dammann-Tamke fra DJV støtter også dette synet og krever nedgradering av ulven på EU-nivå og rask intervensjonsstyring for husdyrsprekker. Et annet sentralt poeng i anken er etterspørselen etter et øyeblikkelig program for å beskytte beiteopphold, noe som er av stor godkjenning fra de berørte dyreeierne.

Mangel på tillit til besetningstiltak

I følge Dr. Kay Ruge fra den tyske Landkreisstag (DLT) er veldig utilstrekkelig tidligere ledelse. Han ser den fallende aksept for ulven, spesielt i Øst -Tyskland og understreker at publikum må informeres mer om landbruksproblemene med ulvene. Jens Schreinecke, en dyreeier fra Brandenburg, beskrev også at til tross for implementerte flokk beskyttelsestiltak, er det mange problemer og krevde mer aktiv flokkbeskyttelse.

Frontene mellom bønder, jegere og kommunen virker herdet, men alle sider vet: Hvis ingenting er gjort, kan gapet mellom dyr og naturvern være lavere på den ene siden og kravene til landbruket på den andre. DBV taler om politisk motstand mot regulering og krever en øvre grense på rundt 1000 ulver per befolkning.

Minst ett trinn i riktig retning ser ut til å være gjort: Med den nylig introduserte retningslinjen "Shana", som fremmer flokk beskyttelsestiltak, håper mange håp om en avslapning av situasjonen. Imidlertid møter denne forskriften blandede reaksjoner fra bøndene som fortsetter å se seg selv i henhold til et pålitelig konsept for å sikre produksjon og beiteoppdrett. Det gjenstår å se om de ansvarlige politikerne har vokst av utfordringen og om en felles vei som ikke bare tar hensyn til ulvene, men også bøndernes interesser.

I fremtiden blir det klart at for å øke aksept for ulven blant befolkningen, bare en gjennomsiktig og aktiv ledelse kan hjelpe som tilfredsstiller både natur og landbruksbehov. Det er å håpe at det snart vil være en dialog som fremmer den forfalte forståelsen av de komplementære utfordringene med naturvern og landbruk, slik at alle involverte kan finne en løsning.