Ulven i Niedersachsen: Et kontroversielt tema mellom bønder og politikere!

Ulven i Niedersachsen: Et kontroversielt tema mellom bønder og politikere!

Siden gjeninnvandringen til Nordvest-Tyskland har ulven vært et eksplosivt tema som har gjort folk varmere. Hvem hadde trodd at tilbakekomsten av et dyr som ble antatt å være utryddet i over hundre år ville forårsake så mye kontrovers? Ulven dukket opp i regionen i slutten av 2014, noe som ble dokumentert på en økologisk gård i Großenkneten. Siden den gang har ting fortsatt turbulent: Tallrike observasjoner og sprekker av husdyr skjedde i distriktene Oldenburg, Vechta og Cloppenburg. Bare mellom desember 2014 og februar 2015 ble nesten 60 husdyr drept i Vechta-distriktet, inkludert rapporter om en «Goldenstedt-problemulv» høsten 2015.

Situasjonen forble spent i årene som fulgte. I 2017 ble det rapportert om de første ulveangrepene i Friesland og Wesermarsch, og en ulv dukket opp i Ammerland, mens en annen ble skutt ulovlig i oktober 2017. Oppmerksomheten ble til og med trukket til en utstoppet ulv, som forårsaket varslere i 2018. Men ulvene var ikke ledige; Fra 2019 til 2025 ble det dokumentert en økning i sprekker i flere fylker, noe som la mye press på bøndene. Dyrerettighetsaktivister og landbruk befant seg i en endeløs konflikt, som ikke minst ble drevet av det økende antallet besøkende til ulveobservasjonene.

Presset på politikerne øker

På bakgrunn av det stadig økende antallet ulvedrap og de pågående protestene fra bøndene, krever foreninger som det tyske bondeforbundet (DBV) og det tyske jaktforbundet (DJV) nå en helomvending i den føderale regjeringens ulvepolitikk. I anledning «Ulvens dag» 30. april 2025 appellerte de til regjeringen om å gjennomføre en effektiv ulveforvaltning og å bruke det eksisterende omfanget til å regulere ulvebestanden. Bernhard Krüsken fra DBV kritiserer den høye ulvebestandstettheten i Tyskland, som utgjør rundt 3000 dyr, og melder at 6000 husdyr blir drept hvert år.

Krusken ser på at ulvens vernestatus er oppnådd og etterlyser en offisiell beslutning som bør resultere i en endring av vernestatus i FFH-direktivet. Helmut Dammann-Tamke fra DJV støtter også dette synet og ber om at ulven nedprioriteres på EU-nivå samt rask intervensjonshåndtering ved husdyrutbrudd. Et annet sentralt punkt i oppropet er kravet om et øyeblikkelig program for å beskytte beitedyr, som har fått mye godkjenning fra de berørte dyreeierne.

Manglende tillit til besetningsverntiltak

Ifølge Dr. Ifølge Kay Ruge fra det tyske distriktsforbundet (DLT) er dagens ledelse grovt utilstrekkelig. Han ser den dalende aksepten for ulv, spesielt i Øst-Tyskland, og understreker at publikum må informeres mer om problemene i landbruket med ulv. Jens Schreinecke, en dyreeier fra Brandenburg, beskrev også at til tross for iverksatte besetningsbeskyttelsestiltak, gjenstår det mange problemer og etterlyste mer aktiv besetningsbeskyttelse.

Frontene mellom bønder, jegere og samfunnet ser ut til å ha hardnet til, men alle sider vet at hvis ingenting gjøres, kan gapet mellom dyre- og naturvern på den ene siden og landbrukets behov på den andre vokse dypere. DBV snakker om politisk motstand mot regulering og krever en øvre grense på rundt 1000 ulver per bestand.

I det minste ser det ut til at et skritt i riktig retning er tatt: Med det nylig innførte «SchaNa»-direktivet, som fremmer besetningsbeskyttelsestiltak, håper mange at situasjonen vil lette. Denne forskriften har imidlertid møtt blandede reaksjoner fra bønder, som fortsetter å lete etter et pålitelig konsept for å sikre produksjon og beitedyr. Det gjenstår å se om de ansvarlige politikerne tar utfordringen og om det kan tas en felles vei som ikke bare tar hensyn til ulvene, men også bøndenes interesser.

For fremtiden er det klart: For å øke aksepten for ulv i bestanden er det bare en transparent og aktiv forvaltning som yter rettferdighet til både natur og landbruksbehov som kan hjelpe. Vi får håpe det snart finner sted en dialog som fremmer en etterlengtet forståelse av de komplementære utfordringene naturvern og landbruk er, slik at alle involverte kan finne en løsning.