Blitzmaraton i Pinneberg-distriktet: også nødetatene rammet!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Nødetater i Elmshorn: Fotobokser oppdaget også redningstjenester, mens volden mot dem øker. Hvor er de som gir hjelp?

Einsatzkräfte in Elmshorn: Blitzer erfassten auch rettende Dienste, während Gewalt gegen sie steigt. Wo stehen die Hilfeleistenden?
Nødetater i Elmshorn: Fotobokser oppdaget også redningstjenester, mens volden mot dem øker. Hvor er de som gir hjelp?

Blitzmaraton i Pinneberg-distriktet: også nødetatene rammet!

I Pinneberg-distriktet skaper de nye fotoboksene mye prat: Den siste tiden har ikke bare bilister, men også politi, brannvesen og redningstjeneste blitt tatt hvis de overskrider fartsgrensen under sine operasjoner. Den gode nyheten for nødetatene: Alle som kjører med blinkende lys og sirene slipper unna uten bøter. Helt annerledes er det imidlertid for frivillige som skynder seg til stasjonen i sine private biler. Det er ingen unntak for dem; De må også betale for fart, sånn shz.de rapportert.

Men mens fotoboksene sørger for klare regler, sliter nødetatene i mange andre regioner med en bekymringsfull trend: Volden mot redningsarbeidere øker. Nyttårsaften ble for eksempel nødetater i Berlin angrepet med pyroteknikk, flasker og steiner. Nødetatene i Achim-området opplevde en lignende, men ganske rolig natt, hvor det ikke var noen store hendelser til tross for de generelle festlighetene. Likevel vitner politimester Simon Grommisch om en liten økning i angrep på politifolk; Det ble registrert rundt 20 hendelser i 2021, som heller ikke har blitt bedre i år kreiszeitung.de rapportert.

Økende brutalitet mot nødetater

Meldinger om vold mot nødetater øker: Det er ofte verbale fornærmelser, men disse blir ofte til fysiske angrep. I sitt daglige arbeid må redningsarbeidere håndtere fornærmelser, trusler og til og med bli truffet eller dyttet bort. I sjeldne tilfeller oppstår også alvorlige skader, slik som man finner i en studie av safer-rettungsdienst.de bli dokumentert. Over 50 prosent av de spurte følte seg utilstrekkelig forberedt på slike konflikter. Mange rapporterer om de verste opplevelsene som ikke bare kan ha fysiske, men også psykiske konsekvenser som posttraumatiske stresslidelser.

Disse sosiale utfordringene kaster en skygge over nødetatenes verdifulle arbeid, som ofte er under et enormt press. Frank Wenzlow, en erfaren ambulansepersonell, ser på årsakene til den økende respektløsheten som komplekse. Alkohol, narkotika og en generell sosial sløvhet bidrar til dette problemet. Han etterlyser ikke bare flere sikkerhetstiltak, men også forslag for å bedre oppfatningen av frivillige og å redusere byråkratiske hindringer som ofte gjør frivillig arbeid til en stram tur.

Veien til forbedring

Politimesteren Grommisch krever i denne sammenheng at tonen i samfunnet og under operasjoner må forbedres fundamentalt. Det er tydelig at diskusjonen berører ikke bare nødetatene, men hele samfunnet. Deeskaleringstrening og forebyggende tiltak for å bedre sikkerheten for hjelperne bør ha høyeste prioritet. Moderne teknologier som kroppskameraer er også et heftig omdiskutert tema, som kan gjøre angripere oppmerksomme på retningen til deres aggresjon.

Det er ingen tvil om at respekten for de som kjemper for vår sikkerhet og helse må bli viktigere. Med dette i bakhodet er det på tide at hele samfunnet stiller seg bak sine beredskapsarbeidere og gir dem den anerkjennelsen de fortjener, enten det er i frivillig arbeid eller i profesjonelle stillinger. Først da kan en snu i den farlige trenden med vold mot nødetater oppnås.