Integrering i Horst: Flyktninger glimrer med suksesshistorier!

Integrering i Horst: Flyktninger glimrer med suksesshistorier!

I Horst, en rolig by i Schleswig-Holstein, spiller to flyktningkvinner, Maryam Partovi og Anya Engel, en nøkkelrolle i integreringen av nykommere. De koordinerer ikke bare støtte til flyktninger, men også det frivillige arbeidet til rundt 30 hjelpere i samfunnet. Deres engasjement er en del av et større sosialt fenomen som har festet seg i sivilsamfunnet siden antallet flyktninger økte kraftig i 2015. Presset på statlige strukturer økte og flere og flere innbyggere bestemte seg for å aktivt hjelpe. I følge Federal Agency for Civic Education Dette viser at samfunnet er åpent for migrasjon.

To fremtredende eksempler i Horst er Frishta og Smko, et irakisk ektepar som flyktet til Tyskland i 2015. De bor nå i byen med sine to sønner – 14 og 20 år – og viser hvordan integrering kan lykkes. Smko har fullført utdanning som mekatronikkingeniør og jobber i Elmshorn, mens Frishta leder filialen til et bakeri. Disse suksesshistoriene gjør det klart at mange flyktninger er villige til å bidra aktivt til livet i Tyskland. Integrasjon er imidlertid ikke alltid lett. De UNHCR forklarer at tidlig integrering av flyktninger i dagliglivet er avgjørende for vellykket integrering. Derfor gir Partovi og Engel råd til nykommere på viktige områder som bolig, språkstøtte, arbeid, helse og utdanning.

Utfordringer og suksesser

Til tross for den positive utviklingen er det utfordringer å overvinne. Sönke Reimers, leder for Horst-Herzhorn-kontoret, uttrykker bekymring for manglende økonomiske ressurser til integreringstiltak. De migrasjon I Schleswig-Holstein økte antallet registrerte beskyttelsessøkere til rundt 3000 i første halvdel av 2025. Dagens situasjon viser at integreringstallene har økt siden 2015, men enkelte skoler og arbeidsgivere rapporterer fortsatt om diskriminering under søknadsprosessen.

Frishta og Smkos to sønner er på rett vei. 20-åringen utdanner seg til lastebilmekatronikkingeniør og har til og med mål om å bli med i politiet. Dette gjør det klart at integrering ikke bare er et ansvar for flyktninger, men også samfunnets ansvar. Alle kan gjøre sitt. Engasjement i frivillig flyktningarbeid har utviklet seg til å bli et massefenomen de siste årene, med rundt én av ti personer over 14 år som er aktive for å hjelpe flyktninger.

Et blikk inn i fremtiden

Med den kontinuerlige støtten fra frivillige og den eksisterende innsatsen for å forbedre integreringen, er det en god sjanse for at flyktninger som Frishta og Smko kan fortsette å bli vellykket integrert. De Federal Agency for Civic Education peker på frivilliges frustrasjoner over politiske hindringer og behovet for å forbedre statlig støtte.

Det gjenstår å håpe at det lovgivende rammeverket snart vil bli justert for å sikre bærekraftig integrering. Til syvende og sist er integrering ikke bare en oppgave for innvandrere, men også en mulighet for vertssamfunnet til å dra nytte av et mangfoldig og dynamisk fellesskap. Det blir derfor spennende å se hvordan integreringen vil utvikle seg i den kommende perioden.