Kiel i nød: budsjettfrys på grunn av massivt økende utgifter!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Kiel står overfor et underskudd på opptil 220 millioner euro i 2025, noe som fører til budsjettstopp. Årsaker og reaksjoner.

Kiel sieht sich 2025 einem Defizit von bis zu 220 Millionen Euro gegenüber, was zur Haushaltssperre führt. Ursachen und Reaktionen.
Kiel står overfor et underskudd på opptil 220 millioner euro i 2025, noe som fører til budsjettstopp. Årsaker og reaksjoner.

Kiel i nød: budsjettfrys på grunn av massivt økende utgifter!

Byen Kiel står overfor alvorlige økonomiske utfordringer. 23. mai trakk ordfører Ulf Kampf (SPD) i nødbremsen og innførte en budsjettstopp fordi underskuddet kunne stige fra opprinnelige 80 til opptil 220 millioner euro. Denne utviklingen er med god grunn bekymringsfull. Hovedårsaken til dette sorte hullet er de eksploderende personell- og forsyningskostnadene, som har økt med hele 68 millioner euro. Økende avsetninger til pensjoner, som er 56 millioner euro høyere enn de opprinnelige planene, er særlig hardt rammet, med en programvarefeil i pensjonsutjevningsfondet (VAK) som også har bidratt til elendigheten.

Anke Oeken fra Kiel Grønne uttalte nylig i en pressemelding at byens økonomiske situasjon snarest trenger en løsning. Dramaturgien rundt de økende kostnadene for sosialhjelp, særlig innen barne-, ungdoms- og familievern, forverrer også situasjonen ytterligere. I tillegg legger økte rentebelastninger en belastning på de offentlige finansene, noe som trekker prognosen for 2025 inn i en ytterligere negativ virvel, da det forventes tap på rundt 1,5 millioner euro.

Budsjettlåsing og samfunnsansvar

Denne budsjettstoppen betyr ikke bare et økonomisk dilemma for Kiel, men også et kutt i sosiale tjenester. Dr. Christina Schubert fra SPD-rådsgruppen beskrev situasjonen som et vendepunkt i budsjettpolitikken og kritiserte den statlige politikken. Hun kritiserte at byene får stadig flere oppgaver uten at det er stilt tilstrekkelige midler til rådighet for dem. "Vi har ikke råd til kutt i sosial- og utdanningssektoren," fortsatte Schubert.

Særlig viktig er kostnadene som oppstår ved å ta enslige mindreårige utlendinger under omsorg og de økte sykehjemsavgiftene. Disse ekstra byrdene utgjør flere millioner euro. Byen Kiel følte også infeksjoner i det kommunale finansnettverket: den mottok 26,6 millioner euro mindre fra den kommunale økonomiske utjevningen enn opprinnelig planlagt.

Utsiktene og løsninger

Byadministrasjonen er klar over den prekære situasjonen og planlegger målrettede tiltak for å møte de økonomiske utfordringene. Mer enn et øyeblikks oppmerksomhet på utgifter synes nødvendig, ettersom enkelttiltak neppe vil sikre bærekraftig budsjettstabilisering. Et forvirrende lappeteppe av økonomiske ordninger må revurderes.

På lokalt nivå er det en enhetlig bønn om bedre økonomiske ressurser fra statlige og føderale myndigheter. Ordførere etterlyser en reform av gjeldsbremsspørsmålet for å gjøre det mulig for kommunene å få til en reell snuoperasjon. Hvorvidt en slik reform er realistisk i nær fremtid gjenstår å se. Det tyske byforbundet er bekymret i en rask undersøkelse: Nesten 37 prosent av de spurte byene kan ikke presentere et balansert budsjett, og 95 prosent vurderer budsjettsituasjonen de neste fem årene som dårlig eller svært dårlig.

Presset på kommunene for å finansiere seg med egne ressurser, samtidig som utgiftene til sosiale oppgaver øker, er enormt. Den nye føderale regjeringen ber innstendig om tiltak for å stabilisere lokale finanser. Vi får håpe at den politiske kursen snart endrer retning og at det blir funnet en løsning som kan komme byen Kiel og dens innbyggere til gode på lang sikt.