Raid in Kiel: Mistanke om spionasje mot russisk lasteskip Scanlark!

Raid in Kiel: Mistanke om spionasje mot russisk lasteskip Scanlark!

Kiel er for tiden i fokus for sikkerhetsmyndighetene etter at spesialpolitistyrker ransaket lasteskipet «Scanlark» i begynnelsen av september. Etterforskningen retter seg mot fem russiske statsborgere som er mistenkt for å ha drevet spionvirksomhet med saboterende hensikter. Spesielt er det mistanke om dronespionasje som kan være knyttet til skipet. Welt rapporterer at en rekke papirbeviser, men ingen data ble brukt under søking, kameraer, data, drone ble funnet.

Etterforskningen ble satt i gang etter at en drone spionerte på et tysk marineskip i slutten av august. Lasteskipet «Scanlark» oppholdt seg i Kielfjorden i flere dager og forlot først tysk territorialfarvann etter hendelsen før det returnerte til kysten av Niedersachsen. På grunn av tekniske mangler er skipets videre ferd i den nordlige havnen av Kiel-kanalen fortsatt forbudt mens politiet og påtalemyndigheten fortsetter å etterforske droneobservasjoner over kritiske anlegg i Nord-Tyskland.

Samarbeid mellom myndighetene

Samarbeidet mellom sikkerhetseksperter og myndighetene fra Niedersachsen og Schleswig-Holstein spiller en avgjørende rolle. Henrik Schilling, sikkerhetsekspert ved Institutt for sikkerhetspolitikk ved Christian Albrechts-universitetet i Kiel, beskriver operasjonen som et viktig skritt i forsvaret mot hybrid krigføring. Denne typen dronespionasje er ikke ny; Siden Ukraina-konflikten har det vært økende observasjoner av russiske droner som spionerer på militære transportruter og NATO-baser. Schilling fremhever at utvidelsen av territorialfarvannet gir myndighetene økte fullmakter til å overvåke og forhindre slike aktiviteter. [NDR].

Et annet aspekt er behovet for å klargjøre det juridiske rammeverket for forsvar mot droner. I Tyskland har delstatspolitiet ansvaret for droneforsvaret utenfor flyplassene, mens det føderale politiet har ansvaret på flyplassene. Denne komplekse rettssituasjonen stilles stadig mer spørsmålstegn ved, spesielt etter at den danske regjeringen måtte stenge luftrommet over Aalborg i begynnelsen av september på grunn av lignende dronehendelser. Disse hendelsene understreker viktigheten av å skape et felles juridisk rammeverk i EU for å motvirke hybride trusler. Ferner

Hybrid krigføringstaktikk

Schilling forklarer at droneflyvninger ikke er isolerte hendelser, men er en del av en bredere strategi rettet mot å spre frykt og usikkerhet. Slike handlinger setter effektiviteten til sikkerhetsstyrkene på prøve. Han påpeker at effektiv beskyttelse av kritisk infrastruktur innebærer alt samarbeid mellom myndigheter og operatører for å ha en god hånd i forsvar mot slike trusler.

I fremtiden vil det være avgjørende hvordan Tyskland og naboland, som Danmark, svarer på disse utfordringene. De juridiske justeringene og teknologiske oppgraderingene for å oppdage og inneholde droner vil spille en sentral rolle i å holde landet trygt. Fokus her er på utvekslingen mellom militære og sivile myndigheter, som er vesentlig for å sikre kystgrensene best mulig.