Bremerhaven løser klimaoppgaver med 1,2 millioner år gammel is

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Et internasjonalt forskerteam i Bremerhaven studerer 1,2 millioner år gammel is fra Antarktis for å forstå klimaendringer.

Ein internationales Forschungsteam untersucht in Bremerhaven 1,2 Millionen Jahre altes Eis aus der Antarktis, um Klimaveränderungen zu verstehen.
Et internasjonalt forskerteam i Bremerhaven studerer 1,2 millioner år gammel is fra Antarktis for å forstå klimaendringer.

Bremerhaven løser klimaoppgaver med 1,2 millioner år gammel is

Et internasjonalt forskerteam har oppdaget en iskjerne i Antarktis som kan avsløre klimahemmelighetene fra de siste 1,2 millioner årene. Iskjernen, som er omtrent én meter lang og tykk som en knyttet neve, inneholder en veritabel skattekiste på 20 000 år av jordens historie. Den ble funnet i en isbre på 2800 meters dyp og blir nå undersøkt nøye ved Alfred Wegener Institute, Helmholtz Center for Polar and Marine Research (AWI) i Bremerhaven. Høyt NWZonline Iskjernen gir spennende innsikt i tidligere klimaendringer, spesielt i den mystiske overgangen fra istider til varmere faser.

Det som er interessant er at rytmen til klimatiske endringer endret seg fundamentalt for rundt 900 000 til 1,2 millioner år siden. Mens teamet fra Bremerhaven ønsker å kaste mer lys over rollen til klimagasser i atmosfæren, er islaboratoriet et viktig knutepunkt for denne forskningen. Her, ved frostgrader minus 30 grader, jobbes det intensivt takket være lyden av saging av fersk is. Opptil ti forskere prøver sammen å tyde de vanvittige værhendelsene fra fortiden. Arbeidet utføres som et team – forskerne har tross alt ulik nasjonal bakgrunn, forent i deres felles mål.

Utredning av klimadagboken

Iskjernen er ikke bare en enkel isblokk, det er et kronologisk klimaarkiv som inneholder viktige ledetråder om global oppvarming og klimaendringer. En centimeter av kjernen tilsvarer rundt 200 års klimahistorie. Disse isprøvene er sylindriske og har en diameter på 10 til 15 cm. Teamet planlegger å skaffe rundt 100 000 delprøver fra iskjernen, som deretter skal distribueres til 12 vitenskapelige institutter i Europa. En omfattende analyse av de innestengte luftboblene gjør det mulig å rekonstruere den kjemiske sammensetningen av atmosfæren tidligere. Fokus melder at det gjennomføres en rekke tester i islaboratoriet, inkludert elektrisk ledningsevne og støvavleiringer, for å finne ut mer om omstendighetene på det tidspunktet.

Siden klimatabellene går over 800 000 år tilbake, gir iskjernene ikke bare historikere, men også klimaforskere verdifull informasjon om miljøet i endring. Analyser har gjentatte ganger vist at fenomener som vulkanutbrudd, meteorittnedslag og til og med menneskelige aktiviteter setter spor i isen som er verdt å studere i detalj. World Ocean Review viser at måling av luftbobler i iskjernene gjør det mulig å trekke direkte konklusjoner om den atmosfæriske sammensetningen i ulike geologiske tidsepoker.

Arbeidet i islaboratoriet er avgjørende fordi det innebærer bedre forståelse av klimasystemet og utvikling av mer presise klimamodeller. Takket være disse internasjonale samarbeidene og høyteknologien som brukes i forskning, er forskerne ideelt rustet til å møte klimaforskningens utfordringer.