Kjemper for hjelp: Hvorfor unge mennesker i Tyskland må vente på terapi

Kjemper for hjelp: Hvorfor unge mennesker i Tyskland må vente på terapi

Den psykiske helsen til barn og unge i Tyskland er under stort press. Tallene er alarmerende: én av fem unge under 18 år opplever en alvorlig psykisk helsekrise i løpet av et år. Mange av de berørte må imidlertid vente lenge på å få tilgang til terapeutiske støttetjenester – i gjennomsnitt rundt seks måneder hr info rapportert.

En aktuell studie viser at strukturelle problemer i hjelpeapparatet bidrar vesentlig til denne situasjonen. Barnehelserapporten 2023 viser på imponerende vis hvor tungt barn og unge er tynget av blant annet konsekvensene av pandemien og pågående kriser som Ukraina-konflikten og klimakrisen. Psykologiske symptomer er spesielt vanlige hos jenter, noe som understreker hvor presserende problemet er medisinsk journal informerer videre.

Utfordringene i tilbudet

De overbelastede helse-, skole- og ungdomsvelferdssystemene er et stort hinder for rask og effektiv behandling. 15 år gamle Mia fra Schleswig-Holstein melder at hun lider av angstlidelser og panikkanfall og at moren hennes måtte lete etter et passende terapisted i tre år. Foreløpig mottar Mia kun sporadiske terapiøkter, noe som ikke er nok til å møte hennes økende behov daglige nyheter beskriver dette imponerende.

Eksperter påpeker at ventetidene for terapiplasser er doblet de siste årene. Behovet for praktiserende barne- og ungdomspsykiatere er ikke dekket i tilstrekkelig grad, noe som fører til en økning i henvendelser i klinikker. Trengende fastboende fagarbeidere mangler i mange regioner, for eksempel Dithmarschen-distriktet. Forskeren Kristin Rodney-Wolf etterlyser desto mer en tilpasning til behovsplanleggingen i trygdeloven for å tette forsyningshullene.

Forebygging og støtte

Parallelt med disse presserende spørsmålene er det viktig å ta forebyggende tiltak. Eksperter anbefaler å integrere området psykisk helse tettere i skolen, for eksempel gjennom skolepsykologer og introdusere temaet "psykisk helse" i læreplanene. Å ta faktorer som trening, ernæring og helsekunnskap i betraktning er også et skritt i riktig retning for å støtte unge mennesker bedre.

Sist men ikke minst, klimafrykt, som rammer 59 % av 16 til 25 åringer, gjør det klart at også nye temaer må inn i denne diskusjonen. Det spennende spørsmålet gjenstår om og hvordan ungdom kan involveres tettere i utformingen av eget helsevesen for ikke bare å fremme egen stabilitet, men også bidra aktivt til å overvinne sosiale utfordringer.

Med de riktige endringene i støttesystemene og mer offentlig bevissthet, kan situasjonen for den psykiske helsen til den unge generasjonen i Tyskland forbedres betraktelig.