Planlagt militærprosjekt: Rügen i sikte som strategisk havn!
Bergen auf Rügen: En titt på mislykkede marinebaser og deres innvirkning på øyas historie frem til 2025.

Planlagt militærprosjekt: Rügen i sikte som strategisk havn!
Øya Rügen, kjent for sin pittoreske kystlinje og turisme, har en lang og komplisert historie. Dette er spesielt preget av de mange mislykkede forsøkene på å bygge en marinehavn i Großer Jasmunder Bodden. Disse ambisiøse planene ville fundamentalt endret Europas militære landskap og regionens identitet, men alle forsøk endte i fiasko.
Gjennom århundrene var det tre store faser der det ble vurdert seriøst å opprette en havn på Rügen. Det første forsøket, som varte fra 1848 til 1866, var preget av kjølvannet av revolusjonen i 1848. Det tyske forbund hadde ideen om å bygge en marinehavn på Rügen, men dette mislyktes i 1852 på grunn av økonomiske flaskehalser og politiske uenigheter. Admiral Adalbert av Preussen forsøkte også forgjeves å etablere en marinebase. Planene om en kanal gjennom Schaabe og en jernbaneforbindelse mellom Berlin og Breege var ambisiøse, men de geografiske forholdene var ikke egnet. Prosjektet ble til slutt forlatt Uckermark kurer rapportert.
Den andre fasen, fra 1936 til 1945, fant sted under den nasjonalsosialistiske tiden. Storadmiral Erich Raeder var en drivende faktor i planene om å gjøre Rügen til hovedbasen for Kriegsmarine. Rügen-demningen sto ferdig i 1936 og gjorde det mulig å koble seg til fastlandet. Det ble planlagt et omfattende havnekompleks, som skulle utstyres med et verft og en ubåtbase. Tekniske utfordringer og krigskaos førte imidlertid til at byggingen ble stanset allerede i 1940, mens et nytt forsøk i 1944 også mislyktes.
I den tredje fasen, som varte fra 1950 til 1953, overtok DDR planleggingen med sovjetisk støtte. «Rügenhafen» var ment å styrke regionens militære potensial. Mer enn 1600 innbyggere fra Glowe og området rundt ble flyttet som del av en tvangsflytting. Byggingen startet i 1952, og brukte opptil 15 000 arbeidere, inkludert politiske fanger. Byen "Hafenstadt Jasmund" var beregnet på opptil 100 000 mennesker. Men dette prosjektet ble til slutt kansellert i 1953 på grunn av politiske og økonomiske vanskeligheter. Uroen i DDR forhindret store arbeidsstans på byggeplasser, men demonteringen startet umiddelbart etter protestene i juli 1953 Wikimedia supplert.
Restene av det som en gang var et storstilt prosjekt er nå nesten fullstendig gjengrodd. Historiske spor kan bare gjenkjennes i en historisk sammenheng. Rügenhafen forblir derfor et uavsluttet kapittel i den tyske marinens historie, som på imponerende vis viser hvordan politiske og økonomiske forhold kan føre selv de mest ambisiøse prosjekter til ingenting. Rügen er imidlertid fortsatt et populært reisemål hvor naturen fortsetter å spille hovedrollen og turismen opprettholdes – en liten stråle av håp i en ellers turbulent historie.