Luftredning i Greifswald: Slik kjemper redningsmenn mot mentale arr!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Finn ut hvordan redningsarbeidere i Greifswald takler traumatiske operasjoner og hvilken rolle psykisk helse spiller.

Erfahren Sie, wie Rettungskräfte in Greifswald traumatische Einsätze verarbeiten und welche Rolle psychische Gesundheit spielt.
Finn ut hvordan redningsarbeidere i Greifswald takler traumatiske operasjoner og hvilken rolle psykisk helse spiller.

Luftredning i Greifswald: Slik kjemper redningsmenn mot mentale arr!

I den rolige kystbyen Greifswald er det ikke bare fantastiske strender, men også komplekse historier om redningsarbeidere som presser sine grenser hver dag. Helikopterpiloten Ehling illustrerer dette med imponerende bilder av sin beliggenhet: på stranden, i en eng og på klippene. Disse bildene symboliserer ikke bare "pilotromantikk", men er også en slags mestringsmekanisme. I en artikkel i Die Zeit blir det klart at slike bilder er nødvendige for å bearbeide de ofte stressende minnene fra operasjoner, som de tragiske opplevelsene med druknede svømmere eller alvorlig skadde sjåfører.

Et oppdrag der Ehling og teamet hans var de første som ankom stedet, der to tenåringer tok sitt eget liv, var spesielt stressende. For å håndtere disse opplevelsene trekker Ehling seg ofte tilbake til Østersjøen, ser på havet og ringer foreldrene sine på telefon. Fremfor alt er det de stille lydene av soul og blues som gir ham fred og ro etter en høylytt dag på jobben. Etter roligere skift kan det noen ganger oppstå høyere rockelyder. Disse metodene er en del av personlig mestring, men forskerne jobber også intensivt med løsninger.

Vitenskapelige tilnærminger til traumehåndtering

En aktuell studie av prof. Dr. Saskia Eschenbacher fra Akkon University viser hvor viktig oppfølgingsdiskusjoner er for redningsarbeidere. I hennes artikkel «Getting it off your soul: transformative conversations for processing traumatic experiences» understrekes viktigheten av emosjonelle refleksjoner innenfor misjonsdebriefinger. Disse "transformative samtalene" hjelper ikke bare nødhjelpspersonell til kognitivt å bearbeide traumatiske opplevelser, men gir også muligheten til å redusere følelsesmessig stress. I følge Akkon Hochschule, er målet med disse forskningstilnærmingene å bedre forstå belastningene i nødetatene og å kunne konvertere dem til verdifulle læringsmuligheter.

Studien anbefaler at nød- og redningsorganisasjoner bør lage støttestrukturer og aktivt spørre ansatte om deres behov. Temaet psykisk helse blir stadig viktigere, spesielt i jobber som er preget av høyt stressnivå.

Psykisk helse i legevakt

Et økende problem gjenspeiles også i tallene: I følge Deutsche Depressionshilfe, vil én av fem tyskere lide av depresjon på et tidspunkt i livet, noe som er spesielt viktig for ansatte i nødetatene. Disse menneskene er ofte utsatt for økt risiko på grunn av høye psykofysiologiske stressfaktorer. I tillegg er selvmordstallene for menn tre ganger høyere enn for kvinner, noe som understreker tabuet rundt psykiske lidelser.

RUPERT-initiativet har som mål å øke bevisstheten om psykisk helse i nødetatene. Et anonymt tilbud på nett skal oppmuntre berørte ansatte til å snakke om stress og søke støtte. Plattformen, som finnes på nettsiden www.rupert-community.de, tilbyr informasjon og mulighet for anonym utveksling med jevnaldrende. Målet er å hjelpe de berørte til å ta ansvar for helsen sin.

De første resultatene av RUPERT-studien viser at tidlige intervensjoner og bedre bevissthet om psykisk stress er avgjørende for å fremme livskvaliteten og helsen til beredskapsarbeidere. Implementering av slike støttetilbud vil derfor kunne representere et viktig skritt for trivselen til de menneskene som ofte står i skyggen av sin virksomhet.