Myrredning i delstatsparlamentet: strid om klimavern og bruk av skog bryter ut

Myrredning i delstatsparlamentet: strid om klimavern og bruk av skog bryter ut

Gjenfukting av myrer i Mecklenburg-Vorpommern: Et tema som har dominert den politiske agendaen i årevis og er spesielt viktig for klimabeskyttelse. Disse våtmarkene er ikke bare fascinerende habitater, men også avgjørende når det gjelder lagring av karbon og regulering av vannforsyning. I følge det Northern Courier Det er rundt 285 000 hektar myr i Mecklenburg-Vorpommern, hvorav rundt 82 000 hektar er skogsmyrområder.

Tilstanden til disse torvmarkene er imidlertid alarmerende: 63 % er moderat til sterkt drenert og er derfor økologisk svekket. Drenerte myrer slipper ut klimaskadelige gasser – det er anslått at det slippes ut 6,2 millioner tonn karbondioksidekvivalenter fra disse områdene hvert år. Disse utslippene er den største kilden til klimagasser i staten, som delstatsregjeringen sier i sin rapport Miljøpolitikk bestemmer.

Politiske utfordringer og krav

Skogeierne er imidlertid skeptiske til fornyelsesprosessen. De frykter juridiske problemer da gjenfukting potensielt kan klassifiseres som skogkonvertering. Dette betyr at de måtte innhente tillatelser og betale erstatning. Av den grunn etterlyser SPD og Venstre i delstatsparlamentet en klar lovregulering som slår fast at faglig planlagt gjenfukting ikke teller som skogomlegging.

Hovedmålet her er å skape en rettssikker løsning for skogeierne for å fremme renaturering av skogsmyer. SPDs stortingsgruppe foreslår også ytterligere insentivalternativer gjennom økokontoer, økopoeng og MoorFutures for å fremskynde prosessen.

Fremskritt og klimamål

Til tross for de politiske aspektene, er fremgangen i gjenfukting fortsatt langt bak målene som er presentert. Statsrevisjonen kritiserer at kun 30 % av gjenfuktingsmålet ble nådd: I stedet for de målsatte 49 000 hektarene, ble kun 15 000 hektar renaturert mellom 2010 og 2020. De Grønne beskriver disse resultatene som en vekker og fremhever de statlige utfordringene som står overfor.

Kravet om fremgang blir desto mer presserende med tanke på delstatsregjeringens klimanøytralitetsmål innen 2040. Tidlig fremgang på gjenfukting forventes ikke før i 2030, noe som setter oppnåelsen av disse målene i fare.

Rollen til den føderale regjeringen

Kritikken og utfordringene i Mecklenburg-Vorpommern er en del av et større initiativ som drives frem av den føderale klimabeskyttelsesloven og den nasjonale myrbeskyttelsesstrategien, som ble vedtatt i 2022. Det landsomfattende målet er å redusere utslippene fra torvmarker med fem millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig innen 2030 som et nøkkeltiltak. I følge det Forbundsdepartementet for mat og landbruk Myrjord utgjør rundt 8 % av det landbruksbrukte arealet i Tyskland og er ansvarlig for rundt 7,5 % av de tyske klimagassutslippene.

Et finansieringsbehov på rundt 300 millioner euro per år er beregnet for gjennomføring av disse tiltakene. Kreative tilnærminger er nødvendige, for eksempel bonifisering gjennom myrverdipapirer eller fremme av paludikultur, der våte myrområder brukes til jordbruk. Veien til renaturering er lang, men myrenes betydning for klimavern kan ikke overvurderes. Tiden renner ut, og det er fortsatt spennende å se hvilke løsninger delstatsregjeringen til slutt vil presentere for både å fremme klimavernet og ivareta skogeiernes interesser.