Bergen uten britene: Hvordan tilbaketrekningen endret bylivet

Bergen uten britene: Hvordan tilbaketrekningen endret bylivet

For ti år siden, nærmere bestemt i august 2015, forlot de siste britiske væpnede styrkene og deres familier Bergen på Lüneburgheia. Effektene er fortsatt merkbare i dag, ikke bare i bybildet, men også i det sosiale samspillet mellom beboerne. Hvordan cz.de rapporterer, har britisk kulturell innflytelse falt kraftig siden den gang. Det er anslått at det fortsatt bor noen hundre briter i regionen, mens mange butikker og puber har måttet stenge dørene ettersom salget har tørket opp.

Særlig har nedgangen i etablerte tradisjoner og sosialt liv skapt problemer for mange lokalbefolkningen. The Shepherds Inn, en av de siste gjenværende pubene, tiltrekker seg fortsatt store folkemengder på torsdager og er på noen måter et bevis på det en gang livlige nattelivet, som nå er mye i tilbakegang. Med britenes avgang har byen mistet mange innbyggere de siste årene, rundt 3000 bare mellom 2012 og 2015 – en femtedel av den totale befolkningen.

Endring i bybildet og eiendomsmarkedet

Bergen har gjennom årene slitt med ledigheten av rundt 1000 leiligheter. Ordfører Claudia Dettmar-Müller understreker at ledige stillinger og fallende kjøpekraft representerer store utfordringer. Til tross for disse vanskelighetene, har byen opplevd en positiv utvikling siden 2015. Det gjenstår imidlertid å understreke at utvandringen og den tilhørende sosiale isolasjonen har gjort at mange innbyggere som står bak føler seg urolige.

Liz og Richard Auld, som bestemte seg for å bli i Bergen etter Richards tjeneste i den britiske hæren, illustrerer ulike veier til integrering. Liz driver Auld Vintage-butikken mens Richard jobber i sikkerhet. Saken deres viser også at ikke alle briter forlot regionen. Richards var bestemt til å returnere til England på begynnelsen av 1990-tallet, men livsstilen og fellesskapet i Tyskland fikk ham til å bli.

Det britiske miljøet i Bergen

Forholdet mellom tyskere og briter i Bergen var alltid blandet. Noen briter integrerte seg dypt inn i det sosiale livet ved å gifte seg med tyskere og danne ekteskapsforeninger, mens andre holdt seg mer adskilt fra samfunnet. Fraværet av de britiske væpnede styrkene har imidlertid hatt en merkbar innvirkning på utveksling og kulturliv i byen. Tapet av et levende fellesskap er også symbolsk, som tapet av en bestemor, ofte sett på som en bærer av tradisjon og kjærlighet – en sentimental parallell som gir gjenklang med sorgen over byens britiske karakter.

Utfordringene går imidlertid ikke upåaktet hen. Ettersom antallet gjenværende britiske innbyggere synker, står Bergen overfor nye retninger og muligheter for å gjøre byen attraktiv og revitalisere samfunnet. Her er det opp til de lokale aktørene å utvikle god kompetanse og bruke de resterende ressursene kreativt.

For mange lever smerten ved tapte tradisjoner. I likhet med minnene om en elsket bestemor som var uerstattelig for familien, kunne det britiske miljøet i Bergen leve videre i folks hjerter og skape nye former for samhold.