Tidligere Chapo Guzmán-advokat blir dommer – valget overrasker alle!

Tidligere Chapo Guzmán-advokat blir dommer – valget overrasker alle!

1. juni 2025 gikk velgerne i Mexico til urnene for et helt spesielt valg, det første av sitt slag i verden. Her ble 881 dommere valgt på føderalt nivå, inkludert de ni medlemmene av landets høyeste domstol. Rundt 1800 dommere fra 19 av de 32 statene bør også få et nytt mandat. Men resultatet av dette valget var alt annet enn tradisjonelt.

De dhnet rapporterer at valgdeltakelsen var svært lav på bare 13 %, og representerte rundt 13 millioner velgere av nesten 100 millioner registrerte stemmer over hele landet. I et land der rettssystemet ofte er plaget av korrupsjon og mangel på uavhengighet, ble valget sett på som et grep for å bekjempe eksisterende "privilegier". President Claudia Sheinbaum beskrev valget som en «fullstendig suksess». Hennes forgjengere, inkludert Andrés Manuel López Obrador, hadde støttet valget for å gjenopprette tilliten til rettsvesenet.

Unikt og kontroversielt

En titt på valget viser også den voldsomme kontroversen knyttet til det. I følge en rapport fra La Croix Det er bekymringer om mulig politisk påvirkning på rettsvesenet. Mens presidentkontoret presenterte valget som en fordel i kampen mot organisert kriminalitet og korrupsjon, gikk mange demonstranter ut i gatene for å protestere mot valget og de identifiserte risikoene.

En av de mest spennende kandidatene er Silvia Delgado, en tidligere advokat for Joaquín «Chapo» Guzmán, som nå har vært i stand til å stille som strafferettsdommer i Ciudad Juárez. Dette eksemplet viser hvor utfordrende det er for velgerne å velge mellom hundrevis av kandidater, mange av dem lite kjente eller kontroversielle. Under valgprosessen måtte velgerne til Høyesterett til og med velge sine ni favoritter blant 64 kandidater – det var alt annet enn en enkel oppgave.

Et skritt inn i fremtiden?

Reformen som førte til dette ekstraordinære valget ble initiert av López Obrador for å styrke rettsvesenets uavhengighet og redusere kriminalitetens makt. Valget blir sett på som en del av en omfattende konstitusjonell reform som tar sikte på å bekjempe korrupsjon. Likevel er skepsisen fortsatt høy – ​​mange frykter en latent innflytelse fra den utøvende makten på rettsvesenet.

Oppsummert vil de kommende årene sette kursen for Mexicos rettssystem. Det er nok en gang planlagt tilleggsvalg i 2027, noe som kan påvirke rettspolitikkens fremtidige retning betydelig. Det gjenstår spørsmål om de nyvalgte dommerne klarer å gjenvinne tilliten fra befolkningen og møte utfordringene i et land preget av vold.

Burgenland har sine problemer, Mexico har sine valg, og det som begge har til felles er at velgerne alltid leter etter sannheten og rettferdigheten.