33 gruvearbeidere dør i Salzgitter: et skjebneslag for Niedersachsen!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Den 19. juli 1960 omkom 33 gruvearbeidere i en gruveulykke i Salzgitter. Ulykken førte til skjerpede sikkerhetstiltak.

Am 19. Juli 1960 starben 33 Bergleute bei einem Grubenunglück in Salzgitter. Das Unglück führte zu verschärften Sicherheitsmaßnahmen.
Den 19. juli 1960 omkom 33 gruvearbeidere i en gruveulykke i Salzgitter. Ulykken førte til skjerpede sikkerhetstiltak.

33 gruvearbeidere dør i Salzgitter: et skjebneslag for Niedersachsen!

Den 19. juli 1960 skjedde en av de mest tragiske katastrofene i tysk gruvedrifts historie i «Hannoversche Treue»-gruven nær Salzgitter. På den betydningsfulle dagen mistet 33 gruvearbeidere livet etter at det ble rapportert en brann rundt klokken 07.17 og en stor alarm ble slått. De første gruveredningsteamene ankom rundt klokken 09.00, men «ugjennomtrengelige røykskyer» hindret redningsarbeidet, noe som gjorde situasjonen enda vanskeligere.

Av de rundt 200 fangede gruvearbeiderne klarte 160 å frigjøre seg. Gjenopprettingen av de savnede tok seks lange dager. Årsaken til brannen var et tragisk uhell: en 17 år gammel gruvearbeiderlærling satte ved et uhell fyr på papp med karbidlampen sin. Dette førte til at kriminalpolitiet og Kontoret for grunnlovsbeskyttelse ble tilkalt da det oppsto første mistanke om sabotasje og et muligens kommunistisk motivert angrep. Til syvende og sist ble siktelser for uaktsom brannstiftelse og drap anlagt i mars 1962, men det var ingen hovedrettssak fordi det ikke kunne bevises tilstrekkelig mistanke om kriminell oppførsel.

Sorg og reaksjoner

Tre dager etter ulykken fant ofrenes begravelse sted, hvor kistene ble dekorert med brennende gruvearbeiderlamper. Betydningen av denne katastrofen ble også erkjent av statsminister Hinrich-Wilhelm Kopf, som beskrev den som det hardeste skjebneslaget for malmutvinning i Niedersachsen. I de påfølgende årene ble det iverksatt tiltak for å forbedre sikkerheten under jorden, som å forby åpen ild og røyking og erstatte treforingen med stål.

«Hannoversche Treue»-gruven ble lagt ned i 1967 og sjakten ble deretter fylt med betong. I dag minnes en minnestele på stedet til den tidligere sjakten 1 i Salzgitter ofrene.

Konteksten for gruvesikkerhet

Ulykker som Salzgitter-tragedien bringer gjentatte ganger sikkerhetsrisikoen ved gruvedrift til offentlig bevissthet. I 1955 døde for eksempel 14 gruvearbeidere i en flammeeksplosjon ved Nordstern-gruven i Gelsenkirchen. En minebrann ved nabokullet Dahlbusch resulterte også i store tap. Disse masseulykkene førte til at sikkerhetsstandardene ble betydelig skjerpet de påfølgende årene. Opplæringen av spesielle mineredningsteam for å redde ulykkesofre og bekjempe årsakene til ulykker har også blitt betydelig forbedret, slik at slike katastrofer forekommer sjeldnere i disse dager, som People in Mining

Besøksgruven "United Zwitterfeld zu Zinnwald" representerer et positivt eksempel på dagens gruvekultur. Som en del av en ekskursjon i 2023, som er basert på et foredrag av Dr. Rainer Sennewald ble med oss, kunne 22 deltakere oppleve de ulike aspektene ved gruvedrift. Denne turen ga viktig informasjon om dannelsen av malmforekomster og utfordringene med gruvedrift. Ikke bare den historiske gruvedriften av tinn spiller en rolle her, men også den moderne bruken av litium fra regionen, som brukes i tekniske og medisinske områder, som fremhevet på HFBHK.

Ekskursjonen viste hvor viktig det er å utveksle informasjon om gruvehistorie og sikkerhet. Slike hendelser holder minnene om tragiske hendelser i live samtidig som de fremmer bevissthet om sikkerhet og innovasjon innen gruvedrift.

Samlet sett er gruvedrift fortsatt et komplekst felt der minnet om hendelsene i 1960 fungerer som en påminnelse om å fortsette å kjempe for arbeidernes sikkerhet og helse.