Trump og Putin i Alaska: Toppmøte mellom håp og splittelse!

Trump og Putin i Alaska: Toppmøte mellom håp og splittelse!

15. august 2025 holder USAs president Donald Trump et møte med sin russiske kollega Vladimir Putin i Alaska. Målet med dette møtet er å gjennomføre forhandlinger om en mulig fred i Ukraina-konflikten. Det er allerede merkbart at dette toppmøtet varmer opp det politiske humøret i Washington, og etterlater nasjonen splittet. Mens den demokratiske senatoren Jeanne Shaheen anklager Trump for å unnlate å innføre nye sanksjoner mot Russland, støtter den republikanske senatoren Lindsey Graham presidentens strategi. Han tror på å løse konflikten fra en styrkeposisjon. I følge az-online.de kan toppmøtet få ulike konsekvenser, som at Russland beholder Donbas-regionen eller gir opp deler av Krimeizherason og Zaporizhiason.

Hva ser Putins krav ut til å være? Disse inkluderer blant annet nøytraliteten til Ukraina, en reduksjon i de ukrainske væpnede styrkene og avgangen fra NATO-ambisjonene. En opphevelse av vestlige sanksjoner og en tilbaketrekning fra fire delvis okkuperte regioner står også på dagsorden. Men Trump har også gitt en klar kunngjøring: Han gir Putin en frist på 50 dager til å komme til enighet, ellers vil det være 100 prosent toll på alle Russlands handelspartnere, som zdf.de report.

Politiske spenninger og militære forberedelser

Midt i denne diplomatiske innsatsen har militær aktivitet i Ukraina økt. Natten etter Trumps kommentarer om samtalene hans med Putin, startet den russiske hæren et massivt angrep på Ukraina med 728 droner og 13 missiler. Trump selv bemerket at disse telefonsamtalene med Putin var av liten betydning, samtidig som han kritiserte Russlands fortsatte angrep. I mellomtiden krever den føderale forsvarsministeren Boris Pistorius at andre NATO-partnere også aktivt bidrar til å finansiere Patriot-luftvernsystemene, noe som viser hvor alvorlig sikkerhetssituasjonen i Øst-Europa tas.

Hvordan vil NATO posisjonere seg i denne konflikten? NATOs generalsekretær Mark Rutte har allerede før det kommende toppmøtet uttalt at det handler om å teste Putins seriøsitet. Derfor vil ikke Ukraina, som burde være mer involvert i forhandlingene, delta i møtet, noe som vekker skarp kritikk. Friedrich Merz fra CSU ber Ukrainas president Zelensky delta og har organisert et virtuelt møte med Trump og Zelensky 13. august for å legge press på Russland.

Stemmer fra den amerikanske kongressen og NATO

Stemningen i den amerikanske kongressen er også delt. Mens noen senatorer, inkludert Graham og Richard Blumenthal, jobber med en sanksjonspakke med tollsatser på opptil 500 prosent mot Russland, har Trump ennå ikke tatt stilling til disse forslagene. Militærekspert Nico Lange advarer om at Trump ikke vil sikre Europas sikkerhet og i stedet bør øke presset på Putin. I bakgrunnen uttrykker også tidligere Trump-rådgiver Steve Bannon skepsis til sanksjonene og ser ingen nasjonal sikkerhetsinteresse for USA i Ukraina-konflikten.

Den geopolitiske situasjonen kompliseres ytterligere av holdningen til Russland, som ikke ønsker å gi noen innrømmelser for sin posisjon, samt av bekymringene til NATO, som oppfordrer Russland til å deeskalere. President Putin har avvist invasjonsfrykten som ubegrunnet og ser på at USA har en plikt til å inngå kompromisser mens vestlige land må bli enige om en klar linje mot Moskva, som [br.de](https://www.br.de/nachrichten/deutschland-welt/ukraine-kritik-die-positionen-von-usa-nato-und-russland,NotCund-Russland.