Sjokk i Kiel: Anti-israelske slagord i delstatsparlamentet – protest eller hærverk?
7. oktober 2025 ble anti-israelsk graffiti oppdaget på delstatsparlamentet i Kiel, to år etter Hamas-angrepet.

Sjokk i Kiel: Anti-israelske slagord i delstatsparlamentet – protest eller hærverk?
Den 7. oktober 2023, toårsdagen for det ødeleggende Hamas-angrepet på Israel, ble murene til delstatsparlamentet i Kiel bearbeidet med anti-israelske slagord. Ukjente gjerningsmenn sprayet flere graffiti i løpet av natten, inkludert uttalelser som «Fra elven til havet» og «Fri Gaza». De totalt 15 tegningene ble trolig oppdaget rundt midnatt mens sikkerhetskontrollen utførte rutinekontrollen. Dette skjedde i et miljø der israelske flagg vaiet i Schleswig-Holstein for å minnes ofrene for angrepet.
Som Stern rapporterer, var dette fargeangrepet ikke bare et uttrykk for hærverk, men også et tegn på dypere sosiale spenninger. Statsparlamentspresident Kristina Herbst fordømte graffitien på det sterkeste og understreket at slike politiske budskap har sin plass i demokratisk dialog, men ikke på veggene i et parlament. Hun varslet at delstatsparlamentet ville gjennomgå sikkerhetskonseptene og mulige beskyttelsestiltak utendørs.
Relevansen av erindring
Remembrance Day minnes den verste massakren i Israels historie, der rundt 1200 mennesker ble drept og mange andre ble kidnappet på Gazastripen. Selv to år etter angrepet er fortsatt 47 gisler holdt av Hamas, og minst 25 av dem er allerede døde, ifølge det israelske militæret.
Begivenhetene ble også kommentert av andre journalister, som historikeren Tom Segev. I sine uttalelser kritiserte han Gaza-krigen, som han ser på som uberettiget. Denne diskusjonen om skyld og ansvar tas opp igjen og igjen i dagens situasjon, også i sammenheng med sosiale reaksjoner verden over.
Et problem i hele Europa
Graffitien kaster lys over økende antisemittiske hendelser i Europa, som har økt betydelig siden Hamas-angrepet. Ifølge bpb er pro-palestinske demonstrasjoner i ulike byer ofte ledsaget av antisemittiske slagord. Berlin-Neukölln og andre byer var vitne til offentlige feiringer som brøt ut etter terrorangrepene, og økte bare bekymringene for sikkerheten til den jødiske befolkningen.
Ifølge en undersøkelse økte antallet antisemittiske hendelser i Tyskland med 80 prosent i 2023 sammenlignet med året før. Disse alarmerende statistikkene gjør det klart at antisemittisme fortsatt er et virulent problem som ikke avtar selv i kjølvannet av konflikten.
Politiet i Kiel etterforsker graffitien for skade på eiendom og har tilkalt det statlige sikkerhetsbyrået. Det er fortsatt uklart om forbrytelsen ble fanget opp av overvåkingskameraer. Det offentlige rom blir derfor i økende grad åsted for politiske konflikter som går langt utover lokale dimensjoner.
Politikere står overfor utfordringen med å regulere disse ekstreme meningsytringene i det offentlige rom uten å sette ytringsfriheten i fare. En balansegang som allerede er igangsatt i andre europeiske land, som Frankrike og Storbritannia. Det er diskusjoner der om forbudet mot visse pro-palestinske slagord og nødvendige sikkerhetstiltak for jødiske borgere.