Lærermangel i MV: 397 stillinger ubesatt – Hva betyr det for elevene?

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Mecklenburg-Vorpommern sliter med lærermangel: 397 stillinger er ubesatt, reformer planlegges for å øke attraktiviteten.

Mecklenburg-Vorpommern kämpft mit Lehrermangel: 397 Stellen unbesetzt, Reformen zur Attraktivitätssteigerung in Planung.
Mecklenburg-Vorpommern sliter med lærermangel: 397 stillinger er ubesatt, reformer planlegges for å øke attraktiviteten.

Lærermangel i MV: 397 stillinger ubesatt – Hva betyr det for elevene?

8. september skal elever i Mecklenburg-Vorpommern tilbake til klasserommet etter sommerferien. Men mens roen i skolen sakte er på vei tilbake, ser situasjonen for lærerne alt annet enn rosenrød ut. Ifølge Borkener Zeitung er det for tiden utlyst 397 lærerstillinger, hvorav tragisk nok 392 permanente og derfor spesielt alarmerende. I lys av denne prekære situasjonen vil de endelige rekrutteringstallene bli presentert på en statlig pressekonferanse 9. september.

Problemet med lærermangel er ikke nytt. Berørte skoler må ofte ty til lærervikarer, noe som imidlertid ikke garanterer ønsket kvalitet på undervisningen. Selv om ressursene til lærervikarer er tilstrekkelige, kan de ikke forhindre at undervisningen kanselleres. Education and Science Union (GEW) snakker om enorme utfordringer, spesielt fordi stadig flere eldre lærere går av med pensjon og antallet nystartede er for lavt. Formannen for det statlige elevrådet, Felix Wizowsky, krever desto mer en drastisk bedring av situasjonen, som etter hans mening har fortsatt å forverres de siste ti årene.

Reform av lærerutdanningen

I kampen mot mangelen på lærere har delstatsregjeringen nå innført en ny lov om lærerutdanning, som NDR rapporterer. Vitenskapsminister Bettina Martin (SPD) håper at denne reformen vil redusere frafallet på lærerutdanningene. Opptil 70 % av studentene faller fra studiene – en skikkelig snublestein for utdanning. Reformen tar sikte på å motvirke denne trenden ved å senke hindringer og gjøre studiet mer attraktivt totalt sett.

Det nye lovverket omfatter blant annet en opphevelse av differensieringen mellom lærere for regionskoler og videregående skoler. Dette skal gjøre det lettere for studenter fra andre fagområder å ta spranget inn i læreryrket. Reformen, som finansieres med 25 millioner euro frem til 2030, skal imidlertid ikke tre i kraft før utgangen av 2025. Utdanningsminister Simone Oldenburg (Die Linke) understreker det presserende behovet for handling: Over 5000 nye lærere vil være nødvendig innen 2030, men bare 2400 vil bli utdannet.

Konsekvensene av lærermangelen

En bærekraftig strategi for å øke attraktiviteten til læreryrket er helt nødvendig. Diskusjonen om et «krypende tap av utdanningskvalitet» blir høyere og høyere ettersom færre lærere forårsaker flere leksjoner. «Den digitale statsskolen» blir også fortsatt sett på som en mulig tilnærming for å avhjelpe lærermangelen.

Erfaring viser at veien inn i læreryrket ikke oppleves som attraktiv nok. Mange lærere ender opp med å jobbe lenger enn nødvendig, noe som har en negativ innvirkning på skolesystemet. Den jevne nedgangen i kvalifiserte lærere representerer en sentral utfordring. Det gjenstår derfor å se om de planlagte tiltakene vil bære tilstrekkelig frukt til å hindre det forestående lærerkaoset.