Ny vannlov i MV: Drikkevannsprisene stiger!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Mecklenburg-Vorpommern vedtar en ny statlig vann- og kystvernlov for å håndtere klimaendringer og økende vannpriser.

Mecklenburg-Vorpommern beschließt neues Landeswasser- und Küstenschutzgesetz zur Bewältigung des Klimawandels und steigenden Wasserpreisen.
Mecklenburg-Vorpommern vedtar en ny statlig vann- og kystvernlov for å håndtere klimaendringer og økende vannpriser.

Ny vannlov i MV: Drikkevannsprisene stiger!

I Mecklenburg-Vorpommern er det betydelige endringer i måten vannressursene brukes på, noe som har blitt spesielt nødvendig på grunn av klimaendringer. 24. juni 2025 vedtok regjeringen den nye statens vann- og kystvernlov. Landbruks- og miljøminister Till Backhaus (SPD) presenterte ettertrykkelig hovedpunktene i loven i Schwerin slott. Loven skal etter planen tre i kraft innen utgangen av året og vil bli debattert før delstatsparlamentets sommerferie. Behovene for klimaendringer og stigende vannpriser var avgjørende for reformen, som også skal regulere vannbruken i landbrukssektoren.

Den nye forskriften slår fast at vann anses som en verdifull ressurs som både må beskyttes og brukes sparsomt. En familie på fire må snart forberede seg på økende drikkevannspriser – rundt 15 euro mer per år kommer til å betale. I tillegg øker literprisen på drikkevann med nesten én cent. Det er særlig bøndene som merker påvirkningen, da de i fremtiden må betale avgifter for vannutvinning: 2 øre per kubikkmeter fra overflatevann – som bekker og innsjøer – og 6 øre per kubikkmeter fra grunnvann.

Ressursvern og investeringer

Innovasjonene inkluderer også insentiver for vannbesparende vanningsmetoder for å støtte bønder. I tillegg skal det etableres en fem meter bred vernestripe rundt dyrkbar mark der det ikke tillates gjødsling. Med disse tiltakene håper delstatsregjeringen å generere rundt 11 millioner euro årlig. Disse inntektene bør renne inn i ulike verneprosjekter, som grunnvannsvern og fornyelse av målepunkter.

Men utfordringene er betydelige: stigende havnivå og stadig hyppigere stormer krever også bygging av nye kystforsvarssystemer. Landbruket lider også av tørke, noe som får mange bønder til å pumpe ut grunnvann. Landet vil neppe oppfylle EUs vannrammedirektivs mål om god status for alle vannforekomster innen 2027. Dette direktivet gir det juridiske rammeverket for bærekraftig bruk av alle vannressurser og sikrer at vann beskyttes som en generelt tilgjengelig, men begrenset ressurs. Politisk blir implementeringen av dette direktivet sett på som en viktig del av miljøvernet og må fremskyndes snarest for å motvirke virkningene av klimaendringer som setter vannressursene i fare.

Betydning for regionen

Vann er ikke bare avgjørende for drikkevannsforsyning, men også avgjørende for landbruk, industri og lokale økosystemer. EU har vedtatt ulike direktiver for å sikre og fullstendig beskytte vannkvaliteten. Nitratdirektivet og badevannsdirektivet sikrer blant annet at vannressurser ikke bare er viktige for mennesker, men også for flora og fauna. De siste årene har bekymringsfulle værhendelser som flom og tørke fremhevet at det haster med reformer.

I denne sammenheng blir det tydelig hvor viktig det er å inkludere alle interessenter i diskusjonen om vannbruk. Denne utfordringen for samfunnet som helhet, der landbruk, industri og befolkning tar del, er avgjørende for å sikre bærekraftig vannforvaltning av høy kvalitet i fremtiden.