Putins tankproduksjon: Hvor mange T-90M er egentlig i bruk?

Putins tankproduksjon: Hvor mange T-90M er egentlig i bruk?

En stridsvognproduksjonsstorm utspiller seg i Russland ettersom analytikere stiller spørsmål ved hva alle disse forsvarsressursene faktisk trengs til. En ny studie fra Conflict Intelligence Team (CIT) skisserer et optimistisk perspektiv på produksjonshastigheten til T-90M-tankene, som kan være høyere enn tidligere antatt. Ifølge studien kan årlig produksjon av T-90M-tanker øke til opptil 300 enheter, selv om analytikere ser på dette med skepsis. Michael Gjerstad, en anerkjent analytiker, anslår at det har blitt produsert færre enn 200 stridsvogner siden starten av krigen, mens CIT her satser på at det ble produsert minst 540 til 630 T-90M stridsvogner.

Men hvor mange av disse stridsvognene kommer egentlig til fronten? Over 130 av de produserte T-90M-tankene er nå ødelagt, mens anslagsvis 410 til 500 er i aktiv tjeneste. Dette utgjør omtrent 15 prosent av stridsvognene som for tiden er i frontlinjen. Ved begynnelsen av den ukrainske krigen hadde Russland 65 til 85 T-90M stridsvogner, samt opptil 420 eldre versjoner, noe som utgjør totalt rundt 435 til 465 stridsvogner av alle modifikasjoner.

Hvor realistisk er produksjonsestimatet?

Mens noen eksperter som Gjerstad og Pavel Luzin tviler på Russlands langsiktige produksjonsevne, forblir CIT optimistisk og vurderer T-90Ms produksjonshastighet som konsekvent solid. Avviket mellom estimatene reiser spørsmålet om Russland faktisk har kapasitet til ikke bare å henge med i våpenkappløpet, men også til å score avgjørende poeng. Det store antallet produksjonstall tyder på at det foregår et strategisk spill her, hvis mål fortsatt er uklart. Hva har Russland egentlig tenkt å gjøre med disse tankressursene?

Midt i disse usikkerhetene er det imidlertid avgjørende å erkjenne at slike militære strategier alltid er politisk motivert. Våpenproduksjon kan tjene som et middel til å demonstrere makt eller konsolidere interne strukturer mens den usikre situasjonen i Ukraina fortsetter.

En titt på de politiske implikasjonene

Hva betyr alt dette for den geopolitiske situasjonen? Det gjenstår å se om Russland faktisk har kapasitet og strategiske intensjoner til å opprettholde produksjonsnivået de neste årene. Den nåværende situasjonen kan tolkes både som et varselsignal for andre makter og som nok et komplisert kapittel i Ukraina-konfliktens historie.

Dette bringer oss full sirkel: bak tallene og statistikken er det en menneskelig komponent som ikke bør undervurderes. Skjebnen til mange mennesker på begge sider påvirkes av disse avgjørelsene. De neste månedene vil vise hvordan denne dynamiske situasjonen utspiller seg og hvilke langsiktige konsekvenser det kan få for regionen og utover. Det er et gammelt ordtak: "Håpet dør sist." Om dette gjelder Russland gjenstår å se.